Pyxis

Pyxis eller pyx (gresk: πυξίς; flertall pyxides) er en liten beholder.

Antikkens Hellas

Den er i utgangspunktet gresk vasetype fra antikken. Den vanligste formen er en rund boks med avtagbart lokk. Opprinnelig ble de hovedsakelig benyttet av kvinner for å oppbevare kosmetikk, smykker eller småting. Boksene som er bevart er i stor grad keramiske, men særlig i senere perioder kunne de også være framstilt i tre, metall, elfenbein eller andre materialer. Navnet er avledet fra korintiske bokser laget av treet puksos, på norsk buksbom (Buxus sempervirens).

Den særegne formen kan spores til urgeometrisk tid i Athen. Det hadde først to former, flatbunnet og spissbunnet. Sylindriske pyxides kunne laget i størrelser fra 45 og til 65 centimeter.^[1] Den spisse formen forsvant på 800-tallet f.Kr., mens den flate fortsatte å bli produsert inn i sengeometrisk tid.^[2] Fra 500-tallet f.Kr. hadde attiske pyxides ofte konkave vegger slik at de var lettere å gripe når de sto sammenstilt på en hylle. De begynte også å bli produsert større utgaver og ble proporsjonalt til størrelsen kortere og tykkere.

Pyxides ble oftest dekorert med bryllupsprosesjoner fra en ung pikes hus og til hennes nye ektemann.

Katolsk liturgisk gjenstand

Pyx er et begrep for en særskilt liturgisk boks, vanligvis sylindrisk, men kunne ha ulik formgivning, fortsatt benyttet for å holde og transportere konsekrert innhold, en bruk som kom i gang fra svært tidlig av.^[3] Heri legges konsekrerte hostier, slik at nattverden kan medbringes av presten eller annen bemyndiget person for eksempel på sykebesøk til troende.

Bilder

Pyxis fra Athen, 300-tallet f.Kr. med avbildning av en hånd, Nasjonalmuseet i Warszawa.
Bysantinsk, sirkulær pyxis, 400-tallet e.Kr., The Walters Art Museum.
Pyxis av elfenbein fra Cordoba, Spania, 900-tallet e.Kr., Victoria and Albert Museum.
Pyxis framstilt av e«gyptisk blå». Importert til Italia fra nordlige Syria, produsert 750-700 f.Kr., Altes Museum.