Ptolemaios Apion
Ptolemaios Apion (gresk: Πτολεμαῖος Ἀπίων; født ca. 150-145 f.Kr. – død 96 f.Kr.) var den siste greske konge i Kyrenaika (del av Libya) og var et medlem av ptolemeerdynastiet. Ptolemaios var både av innfødt egyptisk og gresk-makedonsk avstamning. Hans andre navn Apion synes å være et navn og ikke et epitet da det er navn gammel egyptisk opprinnelse, muligens fra hans familie på morssiden.[1][2]
| Ptolemaios Apion Konge av Kyrenaika | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 150-145 f.Kr. Kyrene | ||
| Død | 96 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Ingen | ||
| Far | Ptolemaios VIII av Egypt | ||
| Mor | Eirene | ||
| Søsken | 6 oppføringer
| ||
| Barn | Ingen | ||
| Annet navn | Πτολεμαῖος Ἀπίων | ||
| Regjeringstid | 115–96 f.Kr. | ||
Bakgrunn
redigerPtolemaios var sønn og førstefødt blant barna til den gresk-egyptiske prinsen fra Kyrenaika og framtidige farao av Egypt, Ptolemaios VIII Fyskon. Ptolemaios’ onkel på farsiden var den gresk-egyptiske farao Ptolemaios VI Filometor og tante på farssiden var den gresk-egyptiske prinsesse og dronning Kleopatra II. Hans besteforeldre var gresk-egyptiske farao Ptolemaios V Epifanes og dronning Kleopatra I Syra, gresk prinsesse fra Selevkideriket.[2]
Ptolemaios var en innfødte egyptisk kvinne ved navn Eirene (Irene) eller i henhold til den romersk-jødiske historikeren Josefus var hennes navn Ithaka. Eirene kom opprinnelig fra Kyrenaika, det libyske landområdet som ligger umiddelbart vest for oldtidens Egypt. Kyrenaika lenge hadde vært et egyptisk interesseområde, men også hatt gresk kolonisering. Det er svært lite som er kjent om Eirene. Hun hadde fungert som Fyskons elskerinne fra 150 f.Kr. og til 127 f.Kr. Eirene fulgte Fyskon i 145 f.Kr. til Egypt da han ble farao ved å etterfølge sin bror Ptolemaios VI Filometor.[2]
Konge av Kyrenaika
redigerPtolemaios Apion var høyst sannsynlig født i Kyrene, hovedstaden i Kyrenaika, men ble oppfostret og utdannet ved sitt fars hoff i Egypt. Fram til 116 f.Kr. levde han antagelig i Egypt. Han fikk aldri noen kongelig egyptisk tittel. I 116 f.Kr. døde hans far Fyskon, og i farens testamente arvet Ptolemaios Apion sitt fødeland Kyrenaika, og i det samme året ble han konge i Kyrenaika. Da han ble konge kom han på tronen uten at det synes å ha vært noen form for politisk opposisjon mot ham.
Beklageligvis er det lite som er nedtegnet om hans styre i Kyrenaika. Han døde i 96 f.Kr. og han hadde utført betingelsene av farens vilje i testamentet for Kyrenaika. Han giftet seg aldri og hadde ingen arvinger. I hans eget testamente overlot han Kyrenaika og hans nedarvete kongelige besittelser til styret av den romerske republikk, noe som var en del av de planer for Kyrenaika som Fyskon skisserte i sitt testamente for hva som skulle skje etter Ptolemaios Apions død om det ikke eksisterte arvinger. Han ble rundt femti år. Bysten som er vist over er et idealisert portrett i gresk stil av en ptolemeisk hersker, kanskje Ptolemaios Apion. Det er funnet ved Apollontempelet i Kyrene, i dag ved British Museum.
Ptolemaios Apions kongelige besittelser ble okkupert av de lokale på 100-tallet. De trengte støtte fra den romerske keiser Nero for å lovfeste landtitlene slik at de kunne bli regnet som eiere av eiendommene.
Referanser
rediger- ^ Ptolemy VIII Physcon, Livius.org
- ^ a b c «Ptolemaeus» Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine., Smith, Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, v. 3, s. 567
Litteratur
rediger- Volkmann, Hans (1979): «Ptolemaios (11)» i: Der Kleine Pauly, bind 4, s. 1221.