Provent var middelalderkirkens svar på bondesamfunnets kår-ordning. Å kjøpe seg «provent» ville si å kjøpe seg en plass i et kloster ved å betale med fast eiendom. Man overdro en fast eiendom til klosteret, og fikk et livslangt underhold i klosteret tilbake. Enkelte kjøpte seg provent fordi de så på det som en slags form for alderstrygd. Ytelsene man kunne kreve av klosteret når man hadde kjøpt seg provent sto i forhold til betalingen man hadde gitt. Overdragelse av stor eiendom til klosteret kunne medføre at man fikk disponere egen residens med tjenerstab, mens overdragelse av mindre eiendom kunne gi fellesrom og arbeidsplikt i klosteret.