Proveniensprinsippet

Proveniensprinsippet betegner innen arkivering og arkivvitenskap hensynet til at fysiske dokumenter ikke skal reorganiseres i ettertid, men beholde den orden de hadde da dokumentene ble skapt.

Det skilles mellom «indre» og «ytre proveniens», hvor indre proveniens gjelder arkivets indre orden, mens ytre proveniens gjelder arkivet som helhet, at det ikke skal deles opp eller føyes sammen med andre arkiv. Prinsippet innebærer dermed at arkiv fra ulike organisasjoner ikke skal slås sammen ved etatssammenslåinger og at eldre arkiv ikke skal endres om det innføres ny arkivnøkkel. Proveniensprinsippet er et motstykke til det dominerende arkivorganiseringsprinsippet før 1900-tallet, «pertinensprinsippet», hvor dokumentene ble (re-)organisert tematisk.

Begrepet ble kjent da de nederlandske arkivarene Muller, Feith og Fruin beskrev prinsippet i en arkivfaglig bok utgitt i 1898.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Arkivverket Proveniensprinsippet Arkivert 13. desember 2010 hos Wayback Machine.
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.