Protektoratet Nord-Nigeria
Protektoratet Nord-Nigeria var et britisk protektorat, grunnlagt i 1900. Grunden til dannelsen var Berlinkonferansen i 1885 der britene garanterte retten til kontroll i det som seinere kom til å bli Nigeria. Men det var grensetvister, så og den britiske sine handlinger i protektoratet Nord-Nigeria var politisk prioritert på grunn av trusler fra rivalene Tyskland og Frankrike.
| Northern Nigeria Protectorate Protektoratet Nord-Nigeria | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
| Nasjonalsang God Save the Queen | ||||
 Britiska besettelser i Afrika (rosa) 1913 | ||||
| Hovedstad | Zungeru | |||
| Språk | Engelsk | |||
| Styreform | Monarki | |||
| Konge | ||||
| - 1900-1901 | Victoria av Storbritannia | |||
| - 1901-1914 | Georg V av Storbritannia | |||
| Historie | ||||
| - Protektoratet Nigerkysten | ||||
| - Grunnlagt | 1. januar 1900 | |||
| - Opphørte | 1. januar 1914 | |||
| - Kolonien og protektoratet Nigeria | ||||
.svg){kind=small}
Britenes guvernør, Frederick Lugard, forhandlet med begrensede ressurser med emiratet i nord om å akseptere britisk overhøyhet, og markerte at den eneste måten å gjøre det var ved å få de lokale herskere til å akseptere indireke styre. Han forlot protektoratet i noen år, og tjenestegjorde i Hongkong, men vendte tilbake da han besluttet i 1914 å slå sammen Nigeriaprotektoratet med protektoratet Sør-Nigeria. Årsakene var økonomisk snarere enn politisk — protektoratet Nord-Nigeria hadde budsjettunderskudd. Frederick Lugard forsøkte å benytte penger fra budsjettoverskuddet i protektoratet Sør-Nigeria for å kompensere dette underskuddet[1], og mente også at sammenslåingen ville forenkle administrasjonen, spesielt da protektoratet Nord-Nigeria ikke hadde tilgang til havet. På denne tiden regnet nesten ingen, verken Lugard eller andre briter og afrikanere, Nigeria som en nasjonal enhet – da nord og sør ble regnet som kulturelt ulike – og sammenslåingen var økonomisk og administrativ. Under en paraplyadministrasjon for hele Nigeria, fortsatte nord og sør å ha sin egen administrasjon, og hver sin viseguvernør under Lugard og hans etterfølgere. Herbert Richmond Palmer var en sterk forsvarer av Lugards prinsipp om indirekte styre, og argumenterte sterkt for desentralisering av finansiering og budsjettforvaltningen. Men nasjonalismens utvikling i Nigeria ledet til at det etterhvert kom til å bli regnet som en nasjonal enhet.