Presisjonsopplæring

Presisjonsopplæring (PO) «Precision Teaching», er et undervisningsprinsipp som består av mange forskjellige metoder der målene er å dokumentere at atferd som følge av trening vil forekomme presist og med god flyt («fluency»). «Flyt sammenfaller også med de fleste definisjoner av automatisert atferd.» (Løkke & Løkke, 2006). Prinsippet ble utviklet av Ogden R. Lindsley. PO legger vekt på at ferdigheter skal læres grundig gjennom raske repetisjoner av veldefinert atferd i korte økter. PO krever trening, trening og atter trening. Atferdsflyt oppnås ved å kombinere repetisjon og presisjon (det er ennå uvisst om hurtighet også er et kriterium for å oppnå atferdsflyt). Å måle rate, altså frekvens per tidsenhet av målbare fenomener, er den grunnleggende måten å måle atferd på innen atferdsvitenskap. Rate er en viktig egenskap ved atferd (Skinner, 1953).

Inspirasjonskilden rediger

B. F. Skinner har vært en inspirasjonskilde for å anvende atferdsanalyse på mange ulike måter. Atferdsterapeutiske teknikker kan brukes i «behandlingen» av atferd hos alle, også atferd hos mennesker med diagnosene selektiv mutisme, barneautisme, utviklingshemming, schizofreni osv. Prinsippene innen PO har sitt opphav hos en av en av Skinners studenter, Ogden R. Lindsley. At Lindsley gir kreditt til Skinner, ser vi av Lindsleys boktittel (Lindsley, 1972): From Skinner to precision teaching. The child knows best. Lindsley, (1990) sier han viser til Skinners utsagn: «The rat knows best.»

PO er basert på seks prinsipper rediger

  1. Daglig selvregistrering av svarfrekvens per tidsenhet (rate).
  2. Bruk av «Standard Celeration Chart» (SCC). (På norsk: Standard endringsskjema). SCC er et semilogaritmisk registreringsskjema man benytter seg av når data skal plottes inn. Y-aksen viser tallverdier etter en logaritmisk funksjon. X-aksen er en vanlig aritmetisk skala.
  3. Registrering av både ønskede responser og feilresponser (også kalt læringsmuligheter for at det ikke skal reageres negativt på gale svar), hver for seg. Frekvensen av ønskede responser per minutt plottes med en prikk mens frekvensen av feilresponser plottes med et kryss (x).
  4. Fokus er på presisjon og fart, ikke på antall prosent riktig/gale svar.
  5. Kontinuerlig tilsyn med, og evaluering av «læringen», altså etableringen av atferd.
  6. Læring ved hjelp av flere såkalte innlæringskanaler om gangen, ikke bare én. Læringskanaler betyr å reagere på stimuli gjennom flere sanser: Syn, hørsel, lukt, sansning av muskelbevegelser, ballanseorganer i det indre øret og berøringssansene i huden. Mennesker kan avgi responser gjennom utgående kanaler, som fysisk utførelse, gaping, snakking, griping, skriving, blunking, berøring osv. Ved å kombinere inngående og utgående kanaler får vi læringskanalsett som for eksempel «høre-si», «se-si» og «lukte-skrive».

(Løkke & Løkke, 2006, s. 112)

«Og’s Funny Blue Chart» rediger

For å registre responser per minutt benyttes et skjema kalt «Standard Celeration Chart» (SCC), på norsk «Standardisert Endringsskjema». Det er et lyseblått skjema som ved første øyekast ser komplisert ut. B. F. Skinner kalte skjemaet «Og’s funny blue chart». Ogden R. Lindsley har konstruert skjemaet. Det finnes flere varianter: Daily Chart, Weekly Chart, Monthly Chart og Yearly Chart.

«DAILY per minute CHART» (Daily Chart) rediger

Dette er et skjema tegnet som et semilogaritmisk koordinatsystem hvor y-aksen har tallverdier fra 1-1000 (avstanden mellom verdiene 1-10 er like stor som avstanden mellom 10-100 og 100-1000). Tallverdiene på y-aksen (også kalt verdiaksen) representerer antall atferdsenheter (responser) i løpet av ett minutt. X-aksen angir dager og uker. De tykke loddrette strekene er søndager. Ukedagene er angitt mellom de tykke strekene. Øverst til venstre på skjemaet står det «M, W, F» (Monday, Wedensday, Friday). Det er plass til å registrere data i tjue uker (140 dager) og det er plass til å registrere 1000 responser i løpet av ett minutt.

Presisjonsopplæring i Norge rediger

Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Østfold underviser i presisjonsopplæring.

Nyttige artikler på norsk rediger