Presidentvalget i Polen 2020

presidentvalg i Polen

Presidentvalget i Polen 2020 ble holdt 28. juni og 12. juli 2020.[1]Sittende president Andrzej Duda fikk i første valgomgang 43,5 % av stemmene, mot utfordreren Rafał Trzaskowskis 30,46 %. Da ingen av kandidatene fikk mer enn halvparten av stemmene, var det nødvendig med en ny valgomgang. Duda vant andre valgomgang med ca. 51 % av stemmene. Valgdeltakelsen var på ca. 68,2 %.[2][3][4]

28. juni og 12. juli 2020
Valgdeltakelse 64,51 % (1. omgang), 68,19 % (2. omgang) av 30,2 millioner stemmeberettigede
  Andrzej Duda Rafał Trzaskowski Władysław Kosiniak-Kamysz
Kandidat Andrzej Duda Rafał Trzaskowski Władysław Kosiniak-Kamysz
Parti U Platforma Obywatelska Polskie Stronnictwo Ludowe
Stemmer
43,5 %
(1. omgang)
51 %
(2. omgang)
30,5 %
(1. omgang)
49 %
(2. omgang)
2,4 %
(1. omgang)
  Robert Biedroń Krzysztof Bosak Szymon Hołownia
Kandidat Robert Biedroń Krzysztof Bosak Szymon Hołownia
Parti Wiosna Ruch Narodowy U
Stemmer
2,2 %
(1. omgang)
6,8 %
(1. omgang)
13,9 %
(1. omgang)
President Andrzej Duda
28. juni og 12. juli 2020
Fordelingen av stemmene mellom Duda (blått) og Trzakowski (brunfarget) i andre valgomgang.

‹ 2015 Polens flagg 2025 ›

Valget var opprinnelig satt til 10. mai 2020, men ble så sent som 6. mai utsatt, som følge av koronapandemien utsatt. I første omgang skjedde utsettelsen uten ny dato for valget.[5] Sejm tillot senere at valget kunne holdes som brevvalg.[6]

Valgordning rediger

Presidenten er etter 1990 blitt valgt direkte av folket, for en valgperiode på fem år. Den valgte presidenten kan gjenvelges én gang.[7][8]

Valget og koronakrisen rediger

Som følge av den pågående koronaviruspandemien, krevde opposisjonen av valget måtte utsettes til senere. Regjeringspartiet PiS foreslo i april for Sejm at det som følge av smittefaren skulle holdes et brevvalg, og forslaget gikk gjennom med knapt flertall. Senatet opphevet vedtaket og sendte det tilbake til Sejm.[9]

Małgorzata Kidawa-Błońska gikk deretter inn for boikott av valget 10. mai 2020. Det samme gjorde en rekke andre tidligere polske politikere, deriblant Lech Walesa og Donald Tusk. Andre opposisjonskandidater, som for eksempel Szymon Hołownia, ønsket å gjennomføre valget.[9][10]

Landets største parti PiS kunngjorde 5. mai 2020 at det vurderte å foreslå en utsettelse av valget. Partiet antok at Polens høyesterett ville kjenne valget ugyldig dersom det ble avholdt 10. mai. Den 6. mai inngikk PiS og koalisjonspartneren Accord, avtale om utsettelse av valget. Sejm aksepterte 7. mai 2020 at valget kunne avholdes som brevvalg.[11][12]

Rafał Trzaskowski, ordfører i Warszawa etterfulgte Kidawa-Błońska som presidentkandidat.[13]

Den sittende presidenten Andrzej Duda ga avkall på sitt medlemskap i PiS da han ble president, og opptrådte ved valget som uavhengig politiker. Han ble likevel ansett som lojal til dette partiet.[14]

Kritikk av mediedekningen av valget rediger

OSSE kritiserte TVP, det nasjonale polske fjernsynet, for ikke å være nøytrale i dekningen valgkampen i 2020 og mente at enkelte reportasjer hadde et fremmedfiendtlig og antisemittisk preg. Press-Service Monitoring Mediów, et polsk byrå for medieovervåkning, meldte at i tiden 3.–16. juni 2020 var 97 % av innslagene i TVPs hovednyhetssending positive i omtalen av Duda, mens 3 % var nøytrale. Tallene for omtaler av Trzaskowski 87 % negative og 13 % nøytrale.[15][16]

Referanser rediger

  1. ^ Gnauck, Gerhard; Pułtusk. «Präsidentenwahl in Polen: Kann Duda das Land vereinen?». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 13. juli 2020. 
  2. ^ «Wybory Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej w 2020 r.». wybory.gov.pl (polsk). Besøkt 11. juli 2020. 
  3. ^ tagesschau.de. «Stichwahl bei Präsidentschaftswahl in Polen nötig». tagesschau.de (tysk). Besøkt 29. juni 2020. 
  4. ^ Gnauck, Gerhard; Warschau. «Präsidentenwahl in Polen: Duda verpasst absolute Mehrheit». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 29. juni 2020. 
  5. ^ «Premier zdradził prawdopodobną datę wyborów. "Chcemy wypełnić nasze obowiązki konstytucyjne"». TVN24. Besøkt 23. mai 2020. 
  6. ^ «Wybory prezydenckie odbędą się 28 czerwca - podała marszałek Sejmu». www.msn.com. Besøkt 11. juli 2020. 
  7. ^ Ismayr, Wolfgang (2003). «Das politische System Polens». Die politischen Systeme Osteuropas. Verlag für Sozialwissenschaften. s. 196. ISBN 3825281868. 
  8. ^ «Verfassung der Republik Polen». www.sejm.gov.pl. Sejm. Besøkt 30. april 2020. «Artikel 122» 
  9. ^ a b Gnauck, Gerhard; Warschau. «Streit um Polens Wahltermin: Zerreißprobe für die Opposition». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 6. mai 2020. 
  10. ^ Reuters (30. april 2020). «Former Polish Presidents, PMs Call for Presidential Election Boycott». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 2. mai 2020. Besøkt 6. mai 2020. 
  11. ^ Wanat, Zosia. «Poland moves to delay presidential election». POLITICO (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  12. ^ «Polish parliament clears postal vote for divisive election». Reuters (engelsk). 7. mai 2020. Besøkt 7. mai 2020. 
  13. ^ «Rafał Trzaskowski - Silny Prezydent. Wspólna Polska». trzaskowski2020.pl (polsk). Arkivert fra originalen 27. juni 2020. Besøkt 28. juni 2020. 
  14. ^ «Andrzej Duda zrzekł się członkostwa w PiS. Jarosław Kaczyński pogratulował mu wyniku». web.archive.org. 27. mai 2015. Archived from the original on 27. mai 2015. Besøkt 30. juni 2020. 
  15. ^ Financial Times, 10. juli 2020, s.3.
  16. ^ Kalan, Dariusz. «Will Poland’s Presidential Race Deal a Blow to Nationalist Conservatives?». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 30. juli 2020. «In Warsaw, the presidential palace is located only a 15-minute walk away from City Hall. Traveling between the two buildings is much easier than bridging the gap between supporters of the president and the mayor—especially the PiS hard-liners who see Trzaskowski as a devilish phantom influenced by gays, Jews, and George Soros—an image spread by state-run media. But sometimes even his recent opponents look at him favorably.»