Prasaṅgika (sanskrit) er innen tibetansk buddhisme navnet på en kategori av synspunkter innenfor Madhyamaka. Sanskritordet Prasaṅga refererer til en metode med logiske undersøkelser som kan kalles reductio ad absurdum; de peker på den iboende feiltagelsen å føre fornuften til logiske ytterpunkter. Nagarjuna og senere kommentatorer som Buddhapālita, Chandrakirti og Je Tsongkhapa inntok dette standpunktet og brukte det som en metode til å benekte essensialistiske synspunkter.