Porta Querquetulana
Porta Querquetulana var en antikk byport i den servianske mur i Roma. Navnet («eikeskogporten») turde skyldes en nærliggende klynge av eiketrær.[1] Mons Querquetulanus var ifølge Tacitus på grunn av sine eiketrær det opprinnelige navn på høyden som senere ble kalt Caelius, og som porten stod på.[2] Skjønt deter også kjent at det var en hellige eikelund i området, Querquetilana, med et nymfeum like ved, så det var dermed ikke hvilke som helts eiketrær som utløste navnevalget.[3] Eikelunden synes ikke å ha eksistert der lenger i siste halvdel av 1. århundre f. Kr.[4]
Beliggenhet rediger
Porta Querquetulana var ved siden av Porta Caelimontana en av de to byporter i bymuren på Caelius. Tidligere antok man at Porta Querquetulana lå mellom Porta Capena og Porta Caelimontana,[5] men senere er mangjennomgående kommet til at Porta Querquetulana var nordøst for Porta Caelimontana, i nærheten av den senere kirke Santi Quattro Coronati.[6] Formodentlig førte Via Tusculana gjennom denne porten. Arkeologiske rester etter Porta Querquetulana er ikke funnet.
Referanser rediger
- ^ Plinius: Naturalis historia 16, 37.
- ^ Tacitus: Annaler 4, 65.
- ^ Chrystina Häuber and Franz Xaver Schütz, "The Sanctuary Isis et Serapis in Regio III in Rome: Preliminary Reconstruction and Visualization of the Ancient Landscape Using 3/4D-GIS-Technology," Bollettino di archeologia online, vol. spec. D (2010), p. 85.
- ^ Avledet av Varro: De lingua latina 5.49; Richardson, A New Topographical Dictionary, s. 233.
- ^ Slik Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: A Topographical Dictionary of Ancient Rome, Oxford University Press, London 1929, s. 413; og Westermann Großer Atlas zur Weltgeschichte, Braunschweig 1985, s. 32–33.
- ^ Filippo Coarelli: Rom. Ein archäologischer Führer. Zabern, Mainz 2000, s. 12–13 og 22.
Litteratur rediger
- Filippo Coarelli: Rom. Ein archäologischer Führer. Zabern, Mainz 2000, ISBN 3-8053-2685-8, s. 12–13 og 22.