Porta Esquilina

Porta Esquilina var en byport i antikkens Roma i den servianske mur. Den er i dag beholdt, men som Gallienusbuen (arco di Gallieno).

Porteesquiline planrome.PNG
Porta Esquilina/Gallienusbogen

BeliggenhetRediger

Porta Esquilina var på høydedraget av samme navn, Esquilinhøyden, i den sørligste del av den servianske bymuren, det avsnittet som kalles agger. Innenenfor bymuren var det clivus Suburanus, Suburas hovedgate, som førte till Porta Esquilina. Utenfor muren begynte Via Labicana som var en sidegren av Via Latina, og dessuten Via Praenestina som førte til Praeneste[1] (som vel atter forente seg et stykke utenfor byen), og dessuten sannsynligvis Via Tiburtina som førte til Tibur.

HistorieRediger

I republikansk tid var det sandgrøfter foran porten[2] og enklere gravsteder,[3] frem til utgangen av 1.århundre f.Kr. Maecenas lot anlegge omfangsrike parkanlegg her, horti Maecenates, og etter hans død ble de keiserlig eiendom. På dette tidspunkt var byporten etter alt å dømme forfalt allerede. Augustus reparerte den, likesom andre byporter også ble reparert. I 262 ble det ved en innskrift[4] gjort til æresbue for keiser Gallienus, og den er også kjent for ettertiden under Gallienus' navn. Den opprinnelige augusteiske innskrift på dens attika ble slettet. Den omtrent kvadratiske bygget av travertin fra Tivoli hadde ved siden av den store portbuen også to små sidegjennomganger. De forsvant i meddelalderen, men hoveddelen er blitt stående (høyde: 8,80 m; bredde: 7,30 m; dybde: 3,50 m).

ReferanserRediger

  1. ^ Strabon 5, 3, 9.
  2. ^ Marcus Tullius Cicero, Pro Cluentio 37: Asuvius autem brevi illo tempore, quasi in hortulos iret, in harenarias quasdam extra portam Esquilinam perductus occiditur.
  3. ^ Horats, Satirer 1, 8, 8–10: huc prius angustis eiecta cadavera cellis | conservus vili portanda locabat in arca; | hoc miserae plebi stabat commune sepulcrum.
  4. ^ CIL 6, 1106 (Inscriptiones Latinae selectae 548): Gallieno clementissimo principi cuius invicta virtus sola pietate superata est et Saloninae Sanctissimae Aug(ustae) | Aurelius Victor v(ir) e(gregius) dicatissimus numini maiestatique eorum.

LitteraturRediger

  • Filippo Coarelli: Rom. Ein archäologischer Führer. Zabern, Mainz 2000, ISBN 3-8053-2685-8, s. 232–233.
  • Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: Porta Esquilina. I: A Topographical Dictionary of Ancient Rome. Oxford University Press, London 1929, s. 407.

Eksterne lenkerRediger