Pompidou-senteret
Pompidou-senteret for kunst og kultur (fransk: Centre national d'art et de culture Georges-Pompidou) er en kunstinstitusjon og et berømt byggverk i Paris, oppkalt etter tidligere president Georges Pompidou.
| Pompidou-senteret | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Frankrike[1] | ||
| Sted | Quartier Saint-Merri[2] | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Richard Rogers[3] Renzo Piano[3] | ||
| Stilretning | High-tech-arkitektur | ||
| Etablert | 1977 | ||
| Ferdigstilt | 31. januar 1977[4] | ||
| Høyde | 42 meter[5] | ||
| Lengde | 166 meter[5] | ||
| Bredde | 60 meter[5] | ||
| Kart | |||
 Pompidou-senteret 48°51′38″N 2°21′08″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (fr) | ||
Det er et komplekst byggverk i området Beaubourg i 4. arrondissement i Paris, nær Les Halles, rue Montorgueil, og Le Marais. Bygget ble formgitt i en radikal høyteknologisk arkitektonisk design av arkitektene Renzo Piano og Richard Rogers, sammen med Gianfranco Franchini. Byggeprosessen begynte i 1971 og sto ferdig i 1977. Arkitektene ville bryte radikalt med det innelukkede preget som tradisjonelle kunstinstitusjoner ofte har. De løste oppgaven ved å sløyfe fasadekledning og legge bærende konstruksjoner og tekniske installasjoner åpent utenpå fasaden. Ventilasjonsanlegget er malt blått, vannrør er grønne, heiser er røde og elektriske kabler gule.[6]
De tre nederste etasjene rommer Bibliothèque publique d'information (Offentlig informasjonsbibliotek) med en særlig stor samling av periodika, plater og filmer. Musée National d'Art Moderne, et museum for moderne kunst og det største i sitt slag i Europa, holder til i fjerde og femte etasje, og i toppetasjen er det skiftende utstillinger. IRCAM, et senter for musikk og akustisk forskning, er i nabobygget, men organisatorisk knyttet til senteret. Grunnet dets lokalisering er senteret lokalt kjent som Beaubourg,[7] [8][9] men har navn etter Georges Pompidou, president av Frankrike fra 1969 til 1974 og som bestilte byggverket. Det ble offisielt åpnet av president Valéry Giscard d'Estaing den 31. januar 1977. Per 2006 hadde Pompidou-senteret hatt over 180 millioner besøkende siden 1977,[10] og mer enn 5 209 678 besøkende i 2013,[11] inkludert 3 746 899 for museet.[12]
Referanser
rediger- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 2659, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ a b growannenberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Inauguration du centre d'art et du Culture Georges Pompidou». TF1.
- ^ a b c https://www.centrepompidou.fr/fr/programme/agenda/evenement/cMdAyb9; besøksdato: 17. mai 2022.
- ^ Le Centre Pompidou
- ^ Lasvignes, Serge (4. mars 2015): «Un nouvel énarque à la tête de Beaubourg», La-croix.com
- ^ Pompidou : «Serge Lasvignes s'explique, Fleur Pellerin assume», Lefigaro.fr, 5. mars 2015
- ^ Rossellini, Roberto (1977): «Beaubourg, centre d'art et de culture», Au cinéma
- ^ «La fréquentation du Centre Pompidou (Global attendance of Pompidou Centre), 2006», Mediation. Centre Pompidou.
- ^ Siden 2006 har det kalkulerte frammøtet ved senteret kun inkludert de til Musée National d'Art Moderne og til biblioteket, men ikke de med panoramabiletter eller kinoer, festivaler, forelesninger, bokhandler, arbeidsgrupper, restauranter, og videre: 929 431 besøkende i 2004 eller 938 380 i 2006, noe som vil føre det totale antallet besøkende til senteret opp til mer enn 6 millioner.
- ^ «Annual report 2013», s. 205". Annexes. Centre Pompidou.
Eksterne lenker
rediger- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Centre Georges-Pompidou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
