Polykrystallinsk

faststoffer som er sammensatt av mange korn eller krystallitter av varierende størrelse og orientering

Polykrystallinsk eller multikrystallinsk er en betegnelse for et krystallinsk materiale med flere krystallkorn som gror inn i hverandre, slik at de danner et fast stykke. I motsetning til monokrystallinsk materiale, som bare består av en enkel krystall, er et polykrystallinsk materiale sammensatt av mange monokrystaller (krystallitter).

Et bilde av transformatorblikk uten overflatebehandling, som viser polykrystallinsk struktur.

Metallurgi rediger

Vanligvis er mesteparten av alt metall som blir brukt polykrystallinsk. Når metallene er monokrystallinske eller inneholder få og store mineralkorn blir de mer formbare (duktilitet) og mister litt styrke, mens når krystallkornene blir mindre øker hardheten og styrken. I tidligere tider når smedene brukte å varme opp metaller over ilden for å gjøre de mer formbare, vokste også krystallkornene i metallet sammen til større korn. Dette gjorde i tillegg til oppvarmingen metallet enda mer formbart, men når smeden bearbeidet metallet gjorde hammerslagene at krystallene delte seg i mindre korn og metallet ble sterkere igjen.[1]

Solcelleindustri rediger

 
Polykrystallinsk struktur i en silisiumwafer uten overflatebehandling.

I solcelleindustrien har polykrystallinske silisiumwafere vært det mest anvendte materialet til produksjon av solceller. Polykrystallinske silisiumwafere gir ikke like god effekt som monokrystallinske silisiumwafere, men er billigere å produsere.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ "crystal." Encyclopædia Britannica. 2009. Encyclopædia Britannica Online. 11 Jan. 2009