Polaråret 1919

	Polaråret 1919
	1917 \| 1918 \| 1919 \| 1920 \| 1921
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Japan \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Polaråret 1919 er en oversikt over hendelser med tilknytning til Arktis eller Antarktis i 1919.

Ekspedisjoner

Maud-ekspedisjonen 1918–25 der Roald Amundsen førte «Maud» gjennom Nordøstpassasjen.
Den tredje Thule-ekspedisjonen 1919 der Knud Rasmussen utforsker Nord-Grønland og legger ut depoer for Amundsens Maud-ekspedisjon.
Den fjerde Thule-ekspedisjonen 1919–20 der Knud Rasmussen utforsker Øst-Grønland.

I den antarktiske hvalfangstsesongen 1918–19 opererer sju landstasjoner, 6 hvalkokerier og 50 hvalbåter. Fangsten var 4 787 hval.^[1]
I den antarktiske hvalfangstsesongen 1919–20 opererer sju landstasjoner, 6 hvalkokerier og 44 hvalbåter. Fangsten var 5 441 hval.^[2]

Kommissiya po Izucheniya Severa (Kommisjonen for studier av nordområdene), det senere sovjetiske Institutt for arktisk og antarktisk forskning, etableres i Leningrad.

3. mars – Johan Koren, norsk pioner, jeger og polarutforsker.
16. desember – Henry Frederick Stephenson, britisk marineoffiser og Arktis-utforsker.
Valerian Albanov, russisk sjøfarer og Arktis-utforsker.

Robert K. Headland (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 268–270. ISBN 978-0-9550852-8-4.
Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle, red. (2004). Norsk polarhistorie. 1 («Ekspedisjonene»). Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-32654-1.