Polabisk er et utdødd vestslavisk språk som ble talt nordøst i det nåværende Tyskland og nordvest i det nåværende Polen. Hovedområdet var den nordlige halvdelen av det tidligere DDR, dvs fra Rügen i nord til elva Saale i sør.

Sammen med kasjubisk og polsk regnes det til den lekhittiske grenen av den vestslaviske språkfamilien.

Navnet «polabisk» stammer fra den slaviske stammen polaberne, som bodde i området øst for Hamburg, ved Elben (po «på», Laba «Elben»).