Plantecelle

Planteceller er eukaryote celler og utgjør den minste bestanddelen i vev hos organismer i planteriket. Planteceller skiller seg fra andre eukaryote celler i dyreriket ved at de har en cellevegg som består av cellulose, hemicellulose og pektin.[1] Celleveggen ligger utenpå cellemembranen og er viktig for å gi plantecellene form og beskyttelse.

Plantecellestruktur

Dyreceller, soppceller og planteceller har alle sammen cellekjerne, endoplasmatisk retikulum, golgiapparat, cytoskjelett og mitokondrier. Dyreceller og soppceller har lysosomer og sentrioler, mens soppceller og planteceller har cellevegg og vakuole. Det er bare planteceller som har kloroplaster.[2]

Planteceller danner cellevev. De forskjellige typene vev kan deles inn i kategoriene hudvev, grunnvev (inkludert styrkevev) og ledningsvev avhengig av funksjonen de har. Nye planteceller dannes ved celledeling i et cellevev som kalles meristemer.[1]

CelleveggRediger

Celleveggen er en relativt fast struktur som avgrenser og gir form til de aller fleste planteceller.[3] Celleveggen omslutter cellene og beskytter dem fra omgivelsene og fra et indre trykk som følger av vakoulens vannopptak.[2] Cellen bruker mye energi på å produsere stoffene som cellene bruker for å lage cellevegger.[3]

VakuoleRediger

Vakuolen er en stor membranomsluttet og væskefylt blære som fyller store deler av plantecellen. Den inneholder vann, næringsstoffer og en rekke enzymer som kan bryte ned store molekyler. Vakuolen har dermed noe av den samme rollen som lysosomer har i dyreceller. Vakuolen opprettholder også riktig trykk inne i plantecellen. Enkelte dyreceller og soppceller har også vakuoler, men disse er ofte mindre enn hos planteceller og har andre roller enn en vakuole i planteceller.[2]

KloroplasterRediger

Kloroplaster finnes kun hos organismer som driver fotosyntese. I fotosyntesen omdannes karbondioksid og vann til glukose og oksygen ved å benytte energi fra lys eller sol. Kloroplaster består av en stor membransekk, og inne i denne membransekken er det mange små membransekker stablet oppå hverandre. I membranen til disse stablene finnes molekylet klorofyll som fanger energien fra sola. Det er også klorofyll som gjør at plantene er grønne. Kloroplaster finnes derfor kun i de grønne delene av planten, og ikke i for eksempel plantens røtter.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Brøgger, Anton; Aarnes, Halvor: planteceller i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mars 2021
  2. ^ a b c d Gregers, Tone Fredsvik: cellens oppbygning i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mars 2021
  3. ^ a b Berner jr., Endre: cellevegg - planter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mars 2021