Pjål er et verktøy for å bearbeide tre. Pjåler kan komme i flere former. I middelalderen hadde pjålen et langt skaft med et jern med egg i enden. Dette ble dradd langs treet for å forme eller ta bort ujevnheter. Det var også egne pjåler for å lage profiler i trevirket. Disse fungerte mer skrapende enn skjærende. Pjål var et viktig redskap blant bygging av stavkirker.[1]

Det som ble kalt pjål på 1800-tallet hadde en noe annen utforming. Den hadde et skaft i tre med to handtak, et på hver side av stålet. Den fungerer som en høvel og er forløperen til håndhøvelen vi kjenner i dag. Når den fikk denne utformingen er noe usikkert, det kan ikke utelukkes at den har eksistert samtidig som formen til pjålen med langt skaft.

Referanser rediger

  1. ^ En Stavkirke til Island =: A stave church for Iceland. [Trondheim]: Norsk institutt for kulturminneforskning, etter oppdrag fra Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet. 2000. s. 81. ISBN 8242611416.