Pistolgrep

Pistolgrep er den delen av et skytevåpen, hvor skytteren griper og holder med skytehånden. Pistolgrepet er plassert slik at pekefinger lett skal kunne flyttes mellom å ligge innenfor eller utenfor våpenets avtrekkerbøyle for å betjene avtrekket, mens våpenet holdes med de resterende fingrene. Våpenets sikring er ofte plassert ved pistolgrepet, gjerne tilgjengelig for tommelfingeren.

Skjefte på en SIG SG 550
Skjefte med halvpistolgrep på en finsk M39 Mosin–Nagant rifle.

Et pistolgrep kan være laget av tre, laminert treverk, metall eller kunststoffer som nylon og glassfiberarmert plast, gjerne med en gummiert overflate for bedre grep. Grepet kan ha nettskjæring eller annen overflate for bedre grep.

Pistoler og revolvere har som regel bare pistolgrepet for å holde våpenet, og mangler slik sett de øvrige delene av et skjefte som kan finnes på langvåpen (for eksempel forskjefte og skulderkolbe). På norsk brukes også skjefte noen ganger for å referere til pistolgrepet på håndvåpen (pistoler og revolvere). For eksempel kalles grepsplater for pistoler og revolvere ofte for skjefteplater.

På et rifle- og haglegevær vil pistolgrepet vanligvis være del av kolben, altså den bakre delen av skjeftet. En rekke rifler og hagler har rett kolbehals, også kalt semi-pistolgrep. Fram til midten av 1800-tallet var det også vanlig å ha en enkelt sylindeformet pistolgrep som forbandt kolben med resten av skjeftet. Denne formen for skjefting er vanlig på flintlås-musketter og brukes fortsatt på enkelte hagler, og kalles da «rett skjefte» eller «engelsk skjefte».

Da håndtaket som et pistolgrep gir er hensiktsmessig for stødig og trygg håndtering av et våpen har pistolgrepet også blitt kopiert til en rekke verktøy. Boremaskin og sag er eksempler, men også limpistol og spikerpistol.

Se ogsåRediger