Åpne hovedmenyen
Pierre-Jean De Smet
Pierre-Jean De Smet - Brady-Handy.jpg
Født30. januar 1801
Dendermonde
Død23. mai 1873 (72 år)
St. Louis
Gravlagt Calvary Cemetery
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, prest
Nasjonalitet Belgia

Gravering av en Kaw (Kansas)-landsby på grunnlag av en skisse av pater De Smet, med jordboliger og andre tradisjonelle husformer.
Kart tegnet av De Smet, tegnet i 1839. Det viser området rundt Council Bluffs. Hans misjonsstasjon er markert med «St. Joseph's». «Caldwell's Camp» var en landsvy for potawatomistammen.[1]

Pierre-Jean De Smet (født 30. januar 1801 i Dendermonde; død 23. mai 1873 in St. Louis i USA), som selv kalte seg Pieter-Jan De Smet, var en katolsk misjonær fra Flandern. Han var jesuitt og virket i Nordvesten i USA. Han var venn av Sitting Bull (Tatanka Iyotanka).

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Pieter-Jan de Smet ble født i Dendermonde i Øst-Flandern, del av bispedømmet Gent. Hans far var kremmer som opparbeidet en betydelig formue. Som 19-åring begynte han på presteseminar i Mechelen. Han dro første gang til Amerika i august 1821, ledsaget av Charles Nerinckx, for å tre inn som novise i White Marsh, et sted ved Baltimore drevet av jesuittene.[2] I 1823 ble novisiatet flyttet til Florissant ved Saint Louis i Missouri.

PrestRediger

Der ble han presteeviet den 23. september 1827. Årene 1824 til 1830, mens han var prefekt på en gutteskole, satte han seg inn i indianske skikker og språk. Han studerte ved College of St. Louis (nå University of Missouri–St. Louis), der han var økonom, men i september 1833 måtte han tilbake til Belgia på grunn av en hudsykdom. Der var han til november 1837.

IowaRediger

Årene 1838 og 1839 støttet De Smet oppbyggingen av «St. Joseph's Mission» i det som senere ble Council Bluffs. Han overtok det forlatte Fort Council Bluffs, et større blokkhus, og misjonerte fremfor blant stammen potawatomi under Sauganash (1780-1841). Han hadde lite fremgang der, men døpte i dølgsmål noen barn. Ved siden av hjalp han Joseph Nicollet med kartleggingsarbeid i regionen. Han lærte så meget av dette at han skulle bli den første som fikk utarbeidet et nøyaktig kart over Missouriflodens elvesystem mellom Platte River og Big Sioux River. Det er et særdeles viktig kart, ikke minst fordi det også markere indianske landsbyer og innretninger.[3]

Flathead-misjonRediger

Deretter begynte han fra februar med misjon blant de stammer som nå regnes til Confederated Salish and Kootenai Tribes of the Flathead Nation. Biskop Joseph Rosati sendte ham dit etter at en rekke indianske delegasjoner hadde bedt om at de skulle få prester til seg. Fra 30. april til 31. desember 1840 utforsket han i dette området i Rocky Mountains mulighetene for en mer organisert misjonsreise. Hans plan var å opprette, etter forbilde fra jesuittreduksjonene i Paraguay, å opprette en slags «reduksjon», en bymessig bosetting, som skulle være reservert for indianere og der hvite ikke skulle trenge inn.

I 1841 kom han med to prester og tre legbrødre til Montana og inn i Bitterroot Valley, og grunnla er misjonsstasjonen Sainte-Marie, i dag Stevensville, rundt 60 km sør for Missoula. Våren 1842 besøkte misjonærene François-Norbert Blanchet og Modeste Demers i Fort Vancouver. Sammen la de planer for misjonen i Oregon Country. De Smet skulle skaffe finansiering i Europa. Atter krysset han Atlanterhavet, og returnerte først den 31. juli 1844 til Columbiaelven. Med ham ankom fem jesuitter og ordenssøstre av Notre-Dame de Namur. De Smet mente at uten å vinne fred med blackfeetindianerne ville det ikke være mulig å drive noen fremgangsrik misjon. Derfor bestemte han seg for å reise til denne stammen.

Misjonsreise til CanadaRediger

Med denne reisen kom han inn i Hudson’s Bay Companys områder. I august 1845 brøt han opp fra Lake Pend Oreille (i dagens Idaho) mot Kootenay River. Han nådde Columbia Rivers kilder, krysset Sinclair Pass, og dro tilbake til Kootenay. Derfra gikk det over White Man's Pass til Bow River ved dagens Canmore og nordover til Rocky Mountain House, dit han ankom 4. oktober. Der traff han indianere fra stammene cree, chippewa og blackfeet, skjønt bare to små grupper av de sistnevnte. Vinteren tilbragte han, etter å ha gått seg vill i flere dager, i Fort Edmonton.

Våre netter dro han over øvre North Saskatchewan River til Jasper House, der han feiret Påske den 12. april 1846, og videre om Fort Colville nær Kettle-fossene (29. mai) helt til Fort Vancouver, der han ankom i juni, for så å returnere til sin misjonsstasjon Sainte-Marie ved Bitterroot River (ca 8. august). Så dro han tilbake til St. Louis. Fra Fort Vancouver utforsket han Willamette-dalen.

 
Statue av Pieter-Jan de Smet i Dendermonde

Etter misjonsvirksomhetenRediger

De neste årene holdt han kontakten vedlike med Europa, og sammenlagt krysset han Atlanterhavet 19 ganger. For den amerikanske regjering dro han flere ganger mellom 1851 og 1870 til øvre Missourielvens områder. I 1868 overbeviste han Sitting Bull til å akseptere Fort Rice-traktaten. I 1870 besøkte han siouxindianerne en siste gang.

De Smet døde i St. Louis og ble begravet i St. Stanislaus Seminary i Florissant. Hans levninger og andre misjonærers ble i 2003 bragt til nye graver ved St. Louis.

ReferanserRediger

  1. ^ William E. Whittaker: Pierre-Jean De Smet’s Remarkable Map of the Missouri River Valley, 1839: What Did He See in Iowa? I: Journal of the Iowa Archeological Society, Jg. 55 (2008), S. 1–13.
  2. ^ Online Database voor Intermediaire Structuren (ODIS): Levensbeschrijving – Biografische schets, lest 19. oktober 2016 (nederlandsk).
  3. ^ Frank Mullen: Father De Smet and the Pottawattamie Indian Mission: I: Iowa Journal of History and Politics, Årg. 23 (1925), s. 192–216.

LitteraturRediger

  • John J. Killoren: Come, Blackrobe: De Smet and the Indian Tragedy, The Institute of Jesuit Sources 2003, Nachdruck der Ausgabe der University of Oklahoma Press von 1994.

Eksterne lenkerRediger