Phaeton-kvartalet

kvartal i Gamla stan, Stockholm

Phaeton svensk: Kvarteret Phaeton (eldre rettskrivning Phaëton) er et kvartal i Gamla stan i Stockholm. Kvartalet er omgitt av Trädgårdsgatan i nord, Trädgårdstvärgränd i øst, Köpmangatan i sør og Källargränd og Stortorget i vest. Kvartalet består i dag av åtte bygårder: Phaeton 1-2, 4-5, og 8-11.

Kvartalene Phaeton og Pygmalion på et kart av Alfred Rudolf Lundgren fra 1885

Navnet rediger

 
Kvartalene Europa, Phaeton, og Pygmalion på Jonas Brolins kart fra 1771.
 
Phaeton 5, 1757.
 
Phaeton 1, Stortorget 1, rundt 1900.

Phaeton (eller Faeton) var ifølge gresk mytologi sønn av solguden Helios, som en dag kjørte solvognen over himmelen. Han kom dog så nær jorden at den holdt på å brenne opp, hvorpå Zevs drepte ham med sitt lyn.

Kvartalet rediger

Phaeton-kvartalet ligger i Gamla stans eldste del, og innenfor Stockholms bymurer fra 1200-tallet. Kvartalet omfatter i dag åtte eiendommer med like mange nummer som ble bestemt ved nummerordningen i 1729 og i 1810. Ifølge den eldre nummereringen fra 1729 og 1810 hadde husene mot Köpmangatan nr 183, 186, 187 og 189, huset mot Stortorget hadde nr 155 og tre hus mot Trädgårdsgatan hadde nr 156, 157 respektive 158. Hvordan kvartalets tomter var gruppert innbyrdes i middelalderen er dog usikkert.

På 1930-tallet fantes det planer om å sanere hele kvartalet på initiativ fra Samfundet Sankt Erik. Arkitekt Albin Stark utarbeidet planer for prosjektet som han også gjorde for flere andre kvartaler i Gamla stan. Planene ble dog bare virkeliggjort i Cepheus-kvartalet og i det mye mindre Cygnus-kvartalet. I stedet ble det utført punktsanering i kvartalet som i 1936-37 på «Phaeton 2» og i 1967 på «Phaeton 8».[1]

Eiendommer (utvalg) rediger

Phaeton 1 (Köpmangatan 26 / Stortorget 1 / Trädgårdsgatan 6) nevnes i 1695 som greve Bielckes stenhus[2]. Det er inntegnet på Jonas Brolins kart fra 1771 som (nr 34) Stads Mäklaren Rams Contoir i Grevesmülska huset oppkalt etter kjøpmannen Johan Grevesmühl (1713-1780), som også eide huset Phaeton 2 (Köpmangatan 24).[3]

I dag ligger Stockholms domkyrkoförsamling, som blant annet har en kirkesal mot Trädgårdsgatan og kontorer i huset. Huset ble påbygd i 1803[4] av sønnen primariekämnären Daniel Grewesmühl (1753-1830) og ble bygd om i 1874 og 1907-1909, da med Ernst Stenhammar som ansvarlig arkitekt.[5] Mellom 1947 og 1960 ble flere ombygninger utført av arkitektene Albin Stark og hans sønn Erik Stark.[6] I forbindelse med det fikk fasadene sitt nåværende, noe forenklede utseende.[7]

Phaeton 8 (Köpmangatan 22) har middelaldersk murverk i fasaden mot Köpmangatan. Bygningen kalles for Olof Martins hus etter oldermannen i snekkerlauget, Olof Martin (1700-1765) som eide dette og naboeiendommen mot Trädgårdsgatan, Phaeton 3.[8] Blant annet fikk han bygd på gatehuset mot Köpmangatan med to etasjer.[9] Han var far til kunstnerne Elias Martin og Johan Fredrik Martin. Huset ble bygget om på midten av 1960-tallet, etter tegninger av arkitekt Erik Stark.[10]

Phaeton 5 (Köpmangatan 18) ble i 1573 beskrevet som «stenhuset på Köpmangatan» og ble bygd om på begynnelsen eller midten av 1600-tallet. I februar 1757 søkte murmester Gabriel August Zincke for krydderhandler Friedrich Lettströms regning om en påbygging med to loftsetasjer. Da fikk huset sitt nåværende utseende med den rundede trappegavlen. Fra den tiden eksisterer en fasadetegning og plantegning for loftet. Ved århundreskiftet 1900 var Phaeton 5 og 4 eid av Frälsningsarmén som drev et herberge i husene.[11] Frälsningsarmén var fremdeles der i 1979 og hadde her sitt ettersøkningskontor med et kontaktnett over hele verden, noe som gjorde at stedet på folkmunne ble kalt for Guds detektivbyrå.[8]

Nåtidige bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ Byggesøknadstegninger opprettet 26. oktober 1936 av arkitekt Albin Stark.
  2. ^ Stockholm stad fastighetsregister 1675-1875
  3. ^ Stockholm stad fastighetsregister 1675-1875
  4. ^ Byggesøknadstegning Phaeton 1, NS037-BN-1803-1
  5. ^ Byggesøknadstegninger opprettet i mars 1907 av arkitekt Ernst Stenhammar
  6. ^ KulturNav: Stark, Erik
  7. ^ Byggesøknadstegninger opprettet 1. september 1951 av arkitektene Albin og Erik Stark.
  8. ^ a b Hasselblad (1979), s. 30
  9. ^ Phaëton 8: Köpmangatan 22: byggnadshistorisk rapport-pm utifrån 1967 års ombyggnadsdokumentation / Lars Bengtsson.
  10. ^ Byggesøknadstegninger opprettet 8. juli 1966 av arkitekt Erik Stark.
  11. ^ Phaeton 4 och 5, Gamla Stan, Stockholm : dokumentation av murverk och bjälklag eftter branden 2014 / Anna Bergman.

Litteratur rediger

  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Hugo Gebers förlag. ISBN 91-20-06252-4. Libris: 7219146. 

Eksterne lenker rediger