Phaeton-karosseri
En phaeton er en åpen bil eller vogn uten beskyttelse mot vind og vær. Det er en bil som ble utviklet fra den raske, lette phaeton-vogn. Opprinnelig ment å betegne et raskere og lettere kjøretøy enn en touring, de to begrepene gikk til slutt i ett. En populær phaeton-stil var den doble phaeton, med et dekke som skilte passasjerer i baksetet fra fører og passasjerer i forsetet. En «Victoria» kunne enkelt tilpasses til denne type kjøretøy.
Phaeton mistet sin betydning da lukkede biler og kabriolet-karosserier ble allment tilgjengelig i løpet av 1930-tallet. Konvertible og jardtop ble markedsført som «phaetons» etter at de virkelige phaetons ble faset ut.
Beskrivelse rediger
En phaeton er forskjellig fra en cabriolet da den har ingen nedfellbare eller skyvevinduer i dørene eller karosseriet og intet permanent tak, hverken stivt eller foldbart. Et avtagbart tak kunne monteres i dårlig vær, og sidegardiner eller skjermer kunne installeres når taket var på plass. Dette var hovedsakelig midlertidig og delvis beskkyttelse, snarere enn den mer permanente, vanntette beskyttelse i en kabriolet. Som et resultat, Phaeton var mye lettere enn den de kraftigere cabriolet. Siden karosseriet var helt åpent var det var lett å montere eller fjerne en ekstra rad med sitteplasser.
Historie rediger
Begrepet «phaeton» var historisk beskrevet som en lett åpen firehjulsvogn. Da bilene kom ble det brukt om en lett toseters bil med minimalt karosseri. Begrepet ble også brukt om en roadster, avledet fra en lett form av phaeton-bil kjent som en «edderkopp».[1]. Det var imidlertid også doble phaetons, med to seterader, trippel phaetons, eller til og med en lukket phaeton.[1][2]. Til slutt ble begrepet «phaeton» så mye og omtrentlig brukt at nesten alle kjøretøy med to aksler og en rad eller rader med seter kunne kalles en phaeton.[2]
Etter 1912 brukte amerikanerne begrepet nært forbundet med «triple phaeton» en karosserikonfigurasjoner som hadde rom til tre rader sitteplasser, om alle tre var installert eller ikke. Vanlig bruk utviklet seg ytterligere til å referere til et karosser med en bakre sittegruppe utvidet med ekstra beinplass eller for en ekstra rad med sitteplasser. Dette ga ofte bilen inntrykk av at det var ment å være en sjåføroperert bil. Dette førte også til begrepet «phaeton» ble likt med og til slutt byttet ut med ordet «touring car».[3][4]
Dual kåpe phaeton rediger
En bestemt bruk av begrepet «phaeton» er dobbel kåpe-phaeton, en karosseristil der passasjerene i baksetet ble skilt fra føreren og passasjerene foran ved en kåpe eller skott, ofte med sin egen nedfellbar frontrute.
|
|
Nedgang og død rediger
Phaeton og touring car var populære opp til 1930-tallet, da de ble fortrengt av konvertible, en åpen bil som kunne være helt lukket med vinduer i dørene. Willys-Overland Jeepster var den siste virkelige phaeton produsert av en stor amerikansk bilprodusent,[5] og ble introdusert ti år etter den forrige phaeton ble tilbudt av en annen amerikansk produsent.[6]
I 1952, året etter Willys siste tilbud, Jeepster, Chrysler-bygget tre Imperial Parade Phaetons for seremoniell bruk, en av New York City, en av Los Angeles, og en som var beregnet for Det hvite hus, men til syvende og sist brukt for arrangementer over hele USA. Disse var dual-kåpe phaetons custom-bygget på et strukket Chrysler Crown Imperial Limousin chassis.
Biler som kalles «phaeton» rediger
Etter åpne biler forsvant fra markedet, brukte produsenter begrepet «phaeton» for å beskrive biler som lignet den åpne phaeton eller touring bil.
Buick introduserte en «konvertibel phaeton» med karosseri i stil i linjen i fra 1930-tallet. Det var faktisk var en fire-dørs cabriolet, da dørene hadde vinduer som kunne lukkes helt
I løpet av modellåret 1956 introduserte Mercury en fire-dørs hardtop versjon av sine Montclair og Monterey modeller som «phaetons».[7]
I 2004 introduserte Volkswagen en bil med navnet Phaeton, til tross for at bilen ikke lignet på noen måte en åpen bil
Referanser rediger
- ^ a b Roberts, Peter (1974). «Carriage to Car». Veteran and Vintage Cars. London, UK: Octopus Books. s. 111. ISBN 0-7064-0331-2. «Phaeton – A light car with seats for two and the minimum of coachwork, similar to an early racing car. Phaetons could be double (four seats), triple, or closed. Sometimes also calles a spider, or spyder.»
- ^ a b Terry, Christopher W.; Hall, Arthur (1914). «The Varieties of Motor Bodies». Motor Body-building in All Its Branches. London: E. & F. N. Spon. s. 1–6. Besøkt 15. mai 2014.
- ^ Gove, Philip Babcock, red. (1966). Webster's Third New International Dictionary of the English Language, Unabridged. L–Z. Springfield, Mass.: G & C Merriam. s. 2417. ISBN 0-7135-1037-4.
- ^ Culshaw, David; Horrobin, Peter (2013) [1974]. «Appendix 5: Coachwork Styles». The complete catalogue of British Cars 1895 - 1975 (e-book utg.). Poundbury, Dorchester, UK: Veloce Publishing. s. 482, 484. ISBN 978-1-845845-83-4. «Particular names originally associated with the Tourer tradition were Tonneau and Phaeton, the latter revived many years later, mainly in the United States up to the Second World War.»
- ^ Matar, George (desember 2005). «1948-1951 Jeepster». Hemmings Classic Car. Besøkt 11. desember 2012.
- ^ Brown, Arch. «Chapter Four – Postwar Plans for Willys: 1945-52». Jeep: The Unstoppable Legend. Lincolnwoood, IL: Publications International. s. 76. ISBN 0-7853-0870-9. «But it was an open car—the first American phaeton in a decade—and it certainly had a sporty flair.»
- ^ «Four-door hardtop is the newest member of 1956 Mercury line». Popular Science. 168 (1): 136. januar 1956. Besøkt 15. mai 2014.