Petrobras 36

halvt nedsenkbar plattform

Petrobras 36 (Omtales oftest som P-36) var i sin tid den største flytende halvt nedsenkbare plattformen i verden. Den ble bygget i 1995 og sank 20. mars 2001 i Brasil.[1] Den var eid av Petrobras.[2]

Den ble bygget ved Fincantieri skipsverftet i Genova i Italia som boreplattform, for Società Armamento Navi Appoggio S.p.A. Den ble ombygd i Canada til produksjonsplattform i 2000.

P-36 opererte for Petrobras på oljefeltet Roncador i Brasil.[3]

Forliset rediger

Plattformen hadde en tank i den ene søylen som 14. mars ble brukt som et mellomlager for hydrokarboner i bakre styrbord søyle. Dette var en drenstank som ikke var egnet for dette formålet. Tidlig om morgenen 15. mars 2001 sprakk tanken opp på grunn av for stort innvendig trykk. Hydrokarboner strømmet da inn i naborommet, som ikke hadde klassifisering som eksplosjonssikker.

Etter en stund gikk brannalarmen, trolig på grunn av høy konsentrasjon av gass. Et brannslukningslag ble sendt ned i søylen for å slukke brannen. Gassen i rommet ble så antent og det kom en kraftig eksplosjon. Elleve personer i brannslukningslaget ble drept i eksplosjonen i den andre og kraftigste eksplosjonen klokka 12:39.

Eksplosjonen medførte også at et vannrør under havflaten ble ødelagt. Det var en ventil på røret under plattformen, knyttet til en sjøkiste, men ventilen var innstilt slik at den alltid skulle stå åpen i slike situasjoner. Det strømmet da inn store mengder vann inn i rommet. En del luker og åpninger inn til andre rom var åpnet dagen før, for å kunne utføre reparasjoner av noen sprekker. Det førte til at vannet kunne oversvømme store deler av skroget. Følgende deler av aktre styrbord søyle og tilstøtende områder av pongtong var helt eller delvis oversvømmet : thrusterrom, pumperom, vanninjeksjonsutstyrsrom, ballasttank og tilstøtende stabilitetsboks (på ca 1500 m3), i tillegg til fjerde nivå. I tillegg virket ikke lensepumpene, som hadde vært ute av drift en stund uten at de var reparert. Slagsiden medførte også fylling av kjettingkassene. Plattformen fikk fort 20 graders slagside. Senere økte det til 25 grader.

En prøvde å berge plattformen med å pumpe inn nitrogen og høytrykksluft i tankene, for å erstatte vannet med gasser, og bedre oppdriften. Et team fra det nederlandske selskapet Smit Tak overtok bergingsoperasjonen. 17. mars besluttet en å stoppe pumpingen fordi de mente at et tilstrekkelig volum av luft hadde blitt injisert for å fylle opp de oversvømte rommene. Ved daggry 18. mars gikk et spesialisert team ombord på plattformen for å stenge luftventilene. Like etterpå ble det besluttet å starte nitrogen pumpingen, men det var ikke mulig å kunne koble slangene. 19. mars forsøk en igjen å injisere nitrogen og trykkluft. Men dykkerne klarte ikke å få til tilkoblingene. Plattformen forble med slagside på 25 grader med en liten variasjon i dypgang. Grunnet tekniske problemer i gjennomføringen av dykkingen fikk en ikke sendt inn komprimert luft eller nitrogen. Etter midnatt 20. mars ble situasjonen forverret. Plattformen nådde en slagside på over 30 grader. En konkluderte med at det eneste tilgjengelige alternativet var å kutte ankerliner og stigerør, for å redusere vekten. Men en rakk ikke å gjøre det, og plattformen fortsatte å synke til den var helt nedsenket 20. mars 2001 klokka 11:40.

Det var 175 personer ombord da eksplosjonen skjedde.

Publikasjoner rediger

  • Inge Lotsberg, Odd Olufsen, Gunnar Solland, Jan Inge Dalane og Sverre Haver: Risk assessment of loss of structural integrity of a floating production platform due to gross errors, Marine Structures, volume 17, nummer 7, november 2004, side 551-573.
  • Sven Arve Askedal, Ola Heia, Bjørn Andreas Hanson, Ove Hundseid, Kristen Kjeldstad, Vidar Kristensen, Arne Kvitrud, Øyvind Lauridsen, Rune Solheim, Jorunn Elise Tharaldsen, Hilde-Karin Østnes og Ingrid Årstad: Deepwater Horizon-ulykken – Vurderinger og anbefalinger, Petroleumstilsynet, 2011, særlig kapittel 8.2 – http://www.ptil.no/getfile.php/PDF/Hovedrapport%2013.6.2011.pdf.
  • Analysis of the accident with the platform P-36, Report of the ANP / DPC commision of investigation, juli 2001.

Referanser rediger

  1. ^ «Petrobras P-36». Bluestarline. Besøkt 22. november 2010. 
  2. ^ Investor Relations. «Shareholders' Information». Petrobras. Arkivert fra originalen 30. mai 2010. Besøkt 20. mai 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 30. mai 2010. Besøkt 8. november 2011. 
  3. ^ «Petrobras P-36». Oil Rig Disasters. 14. april 2008. Besøkt 20. mai 2010. 

Eksterne lenker rediger