Peter Jæger-Leirvik
Peter Jæger-Leirvik (1892–1969) var en norsk avisredaktør, gårdbruker, lokalhistoriker og politiker.
| Peter Jæger-Leirvik | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. apr. 1892 Foldereid | ||
| Død | 22. nov. 1969 (77 år) Foldereid | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, redaktør, politiker, lokalhistoriker, skribent | ||
| Barn | Sveinung Leirvik | ||
| Parti | Venstre (ukjent–1920) Senterpartiet (1920–1940) Nasjonal Samling (1942–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var sønn av gårdbruker Peter Edvard Petersen og Sofie Sveinsdatter, og vokste opp på morsslektens gård, Nedre Leirvik på Foldereid. Han giftet seg i 1920 med Birgitte Fuglstad.[1][2]
Han hadde bakgrunn fra den frilynte ungdomsbevegelsen. Med sete i Trondheim var han redaktør i målsaks- og venstreorganet Olsok fra 1918 til 1920.[3] Han tilhørte kretsen rundt Nils Trædal som foranlediget dannelsen av Bondepartiet i 1920.[4] Fra 1920 til 1930 var Jæger-Leirvik redaktør i partiorganet Namdalen i Namsos.[5] I sine lederartikler kom Jæger-Leirvik til å legge for dagen mange fremmedfiendtlige holdninger rettet mot jøder og samer.[6] De neste årene var han omreisende tillitsmann og ledet Bondelagets ungdomsnemnd.[7] Han var også Foldereids ordfører fra 1932 til 1934.[8]
Under okkupasjonen meldte han seg inn i NS. Okkupasjonsmyndighetene oppnevnte ham til Foldereids ordfører samt varaformann i det NS-kontrollerte Bondesambandet (1941–1945).[7] I landssvikoppgjøret ble Jæger-Leirvik i 1949 frikjent for ordførergjerningen og tilknytningen til Bondesambandet, men dømt til ett års fengsel for medlemskapet i NS.[9]
På Foldereid kjøpte han underbruket Svinnstien i 1919, men flyttet ikke dit før 1926. Etter en brann på Svinnstien i 1932 kjøpte han hovedbruket Nedre Leirvik. Sønnen Sveinung Leirvik overtok i 1955; han ble også ordfører.[1]
Jæger-Leirvik etterlot seg et stort lokalhistorisk materiale om Namdalen.[10]
Referanser
rediger- ^ a b Leirvik, Kåre og Leirvik, Sveinung (1980). Nærøy bygdebok. Bd. 1: Gårder og slekter i Foldereid 1600–1964. Nærøy kommune. s. 195–196 og 638.
- ^ «Ministerialbok for Namsos prestegjeld, Namsos sokn 1887–1931 (1703Q)». Digitalarkivet. Besøkt 17. august 2016.
- ^ Norske aviser 1763–1969. En bibliografi. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. s. 392–393.
- ^ Hansen, Runbjørg Bremset (2000). Nærøyfolket. Bd. 1: 1800–1920. Nærøy kommune. s. 344–345.
- ^ Norske aviser 1763–1969. En bibliografi. Universitetsbiblioteket i Oslo. 1973. s. 327.
- ^ Viken, Øystein Lydik Idsø (28. august 2022). «Rasehat på namdalsk». Namdalsavisa. Besøkt 15. november 2023.
- ^ a b Rovde, Olav (1995). Hundre år for bygd og bonde. Norges Bondelag 1896–1996. Bd. 1: I kamp for jamstelling 1896–1945. Oslo: Landbruksforlaget. s. 237, 336 og 394.
- ^ Hilmo, Jon (1996). Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag. 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet 1921–1996. Steinkjer. s. 129.
- ^ «Jæger-Leirvik frifunnet for befatningen med Bondesambandet». Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen: 1. 9. juli 1949.
- ^ Wicklund, Eirik (1995). «Bygdehistorikeren Peter Jæger-Leirvik». Ytri Halfa. Nærøy historielag. 95.