Peter Andreas Hansen
Peter Andreas Hansen (født 8. desember 1795, død 28. mars 1874) var en dansk-tysk astronom.
| Peter Andreas Hansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. des. 1795[1][2][3][4] Tønder[5] | ||
| Død | 28. mars 1874[1][3][4][6] (78 år) Gotha[7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, geodesist, naturviter, rådgiver, urmaker | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena[9] | ||
| Doktorgrads- veileder | Heinrich Christian Schumacher[9] | ||
| Barn | Marie Hansen-Taylor | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Slesvig | ||
| Gravlagt | Gotha hovedgravlund | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society (1835–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1833–) (korresponderende medlem) Accademia Nazionale dei Lincei American Academy of Arts and Sciences Det saksiske vitenskapsakademiet (1846–) (ordinær medlem) Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL | ||
| Utmerkelser | Copleymedaljen (1850)[10] Pour le Mérite for vitenskap og kunst Royal Astronomical Societys gullmedalje (1860) Utenlandsk medlem av Royal Society (1835)[11] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
| Fagfelt | Astronomi, astronomisk observatorium,[12] astrometri,[12] matematikk,[12] klokke,[12] kronometri[12] | ||
| Doktorgrads- studenter | Hugo Gyldén[9] | ||
Hans far var urmaker, og Hansen gikk i urmakerlære. Han hadde gode evner for matematikk og mekanikk. Etter å ha jobbet noen år som urmaker og senere landmåler fikk han i 1822 tjeneste ved det nyoppførte observatoriet i Altona. I 1825 ble han direktør for observatoriet i Gotha, hvor han virket i nesten femti år frem til sin død. Han giftet seg i 1828 og fikk med tiden syv barn.
Han hadde interesse for utvikling av bedre instrumenter og matematiske metoder. Spesielt var han interessert i himmellegemenes bevegelse og tiltrekningskraft. Dette var hans hovedvirksomhet og han utviklet en teori om perturbasjoner som var en mellomting av Laplaces og Lagranges teorier. Han sto også bak nøyaktige tabeller om månens bevegelser. Han var formann for flere lærde selskaper og fikk Royal Astronomical Societys gullmedalje tre ganger, copleymedaljen og flere ordner.
Småplaneten 4775Hansen er oppkalt etter han.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24337[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som P.A. Hansen, Dansk Biografisk Leksikon-ID P.A._Hansen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hansen-peter-andreas[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bc69tg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ганзен Петер Андреас, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 156[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20241226206, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/