Peter Abrahams

sørafrikansk skribent

Peter Henry Abrahams Deras (født 19. mars 1919 i Vrededorp utenfor Johannesburg i Sør-Afrika, død 18. januar 2017 i Rock Hall i Saint Andrew ParishJamaica[10]) var en sørafrikansk forfatter. Han er mest kjent for romanene Mine Boy (1946) og A Wreath for Udomo (1956), og selvbiografien Tell Freedom: Memories of Africa (1954). Mange av hans tidlige verker ble oversatt til flere språk i 1960- og 1970-årene.

Peter Abrahams
FødtPeter Henry Abrahams Deras
19. mars 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vrededorp, Gauteng
Død18. jan. 2017[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (97 år)
Saint Andrew Parish
BeskjeftigelseSkribent, journalist, sjefredaktør, lyriker, kommentator, redaktør Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetSør-Afrika[9]
UtmerkelserGold Musgrave Medal (1994)
Jamaicaordenen

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Moren var farget og faren fra Etiopia, og etter Sør-Afrikas apartheidsystem ble han dermed å regne som farget.[11] Han vokste opp i slumområdet Vrededorp, og fikk som barn bare sporadisk skolegang.[11]

Forfatter rediger

Som nittenåring mønstret han på et transportskip,[11] og kom 1939 til Storbritannia, der han begynte å arbeide for den kommunistiske avisen The Daily Worker.[12]

Hans første bok var novellesamlingen Dark Testament fra 1942, men først i 1946 slo han igjennom med romanen Mine Boy, som handler om en ung svart mann som arbeider i Johannesburgs gruveindustri.[11][13] Den er blant de første bøkene der svartes liv i Sør-Afrika skildres, og en av de første romanene skrevet av en ikke-hvit derfra som ble utgitt i Vesten.[11]

Path of Thunder (1948) utspiller seg i apartheidets Sør-Afrika, der hovedpersonene er et blandet par. I den historiske romanen Wild Conquest (1950) skildrer Abrahams Sør-Afrikas kolonihistorie og boernes groot trek.[11] Den selvbiografiske Tell Freedom: Memories of Africa (1954) handler om Abrahams barne- og ungdomsår i Johannesburgs slum.[11] I 1956 kom romanen A Wreath for Udomo. Den handler om Udomo, en nasjonalistleder i den fiktive staten Panafrica, hans vei til makten og utvikling hen imot sin egen undergang.[11][13] A Night of Their Own (1965) behandler spørsmålet om indernes forhold i Sør-Afrika.

I 1957 flyttet Abrahams til Jamaica[11] med sin familie. Han ble der redaktør for West Indian Economist og overtok ansvaret for den daglige radiokanalen West Indian News.[14] Romanen This Island Now (1966) handler om situasjonen i Jamaica, og Abrahams forener her sine erfaringer fra hjemlandet med de svarte vestindiernes situasjon i Storbritannia og en kritisk skildring av forholdene i det nylig selvstendige Jamaica.[13]

I 1985 kom romanen The View from Coyaba, en fremstilling av de svartes kamp for frihet og verdighet, der Abrahams beveger seg frem og tilbake mellom Afrika, USAs sørstater og Jamaica, og kombinerer dette panorama med trekk fra sin personlige historie.[13] The Black Experience in the 20th Century: An Autobiography and Meditation kom i 2001.

Abrahams ble funnet død morgenen den 18. januar 2017 i sitt hjem i Jamaica.[15]

Verker i utvalg rediger

  • A black man speaks of freedom (1940), diktsamling
  • Dark testament (1942), novellesamling
  • Song of the city (1945)
  • Mine boy (1946)
  • The path of thunder (1948)
  • Wild conquest (1950)
  • Return to Goli (1953)
  • Tell freedom (1954), selvbiografi
  • A wreath for Udomo (1956)
  • A night of their own (1965)
  • This island now (1966)
  • A new creation (1982)
  • A view from Coyaba (1985)
  • The Black Experience in the 20th Century: An Autobiography and Meditation (2001), selvbiografi.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, Discogs artist-ID 3999767, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hq68p8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Абрахамс Питер Генри, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peter-Abrahams, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Literary Icon Peter Abrahams Is Dead», utgitt 19. januar 2017, besøkt 19. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000292[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, BNF-ID 120683593[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nyti.ms, besøkt 23. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://jamaica-gleaner.com/article/lead-stories/20170119/literary-icon-peter-abrahams-dead
  11. ^ a b c d e f g h i 100 vägar till Afrika: en introduktion till modern afrikansk skönlitteratur. Uppsala: Nordiska Afrikainstitutet. 1995. ISBN 91-7106-368-4. 
  12. ^ Willemse, Hein (24. mars 2017). «Peter Abrahams (1919-2017)». Tydskrif vir Letterkunde. 1. 54: 253–256. ISSN 2309-9070. doi:10.17159/tvl.v.54i1.32. Besøkt 5. januar 2023. 
  13. ^ a b c d «Peter Abrahams». Store norske leksikon. Besøkt 28. juli 2010. 
  14. ^ Peter Abrahams (1989). Mine Boy. London: Heinemann. ISBN 9780435905620. 
  15. ^ https://www.washingtonpost.com/entertainment/books/peter-abrahams-whose-novels-detailed-south-africas-racial-injustice-dies-at-97/2017/01/20/038aaf72-dea2-11e6-ad42-f3375f271c9c_story.html?utm_term=.1d54933a9c31