Pessimisme

Pessimisme (fra latin pessimus »dårligst», superlativ av malus «dårlig») er en livsoppfatning med en grunnholdning uten positive forventninger eller håp. Ordet betegner også en negativ forventning overfor fremtiden og en filosofisk oppfatning hvor verden antas å være dårlig uten utsikter til forbedring. Den motsatte oppfatningen kalles optimisme.

Et spørsmål som ofte er stilt for å teste noen for pessimisme: «Er glasset halvt tomt eller halvfullt?» I denne situasjonen sies det at en pessimist ser glasset som halvtomt, og en optimist glasset som halvfullt.[1]

FilosofiRediger

Den filosofiske pessimismen ble grunnlagt av Arthur Schopenhauer, som skrev sitt hovedverk Die Welt als Wille und Vorstellung («Verden som vilje og forestilling») i 1819. Denne pessimismen er ideen på de som ser verden på en streng anti-optmimstisk måte. Det er ikke en følelsemessig disposisjon, men i stedet en filosofi eller et verdensbilde som utfordrer forestillingen om fremgang og det som kan betraktes som trosbaserte påstander om optimisme. Filosofiske pessimister er ofte ekstensielle nihilister som ikke tror livet har noen verdi. Svarene er imidelrtid varierte og ofte livsbekreftende.

EtymologiRediger

Begrepet pessimisme kommer fra det latinske ordet «pessimus» som betyr 'det verste'. Begrepet ble født brukt av jesuittkritikere i Voltaires roman Candide, ou l'Optimisme fra 1759. Voltaire satiriste filosofien til Leibniz. I sitt angrep på Voltaire anklaget jesuittene Voltaire for å være pessimistisk.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Bennett, Oliver (2001). Cultural Pessimism: Narratives of Decline in the Postmodern World. Edinburgh: Edinburgh University Press. ISBN 978-0-7486-0936-9.
  2. ^ Dienstag, Joshua Foa (2009). Pessimism: Philosophy, Ethic, Spirit. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 978-0-6911-4112-1.

Eksterne lenkerRediger