Peru-Bolivia-konføderasjonen
Peru-Bolivia-konføderasjonen ble dannet i 1836. Delegater fra departementene Ayacucho, Arequipa, Cusco og Puno hadde da etablert en stat som ble kalt Sør-Peru. Samtidig dannet departementene i nord i Peru en stat som ble kalt Nord-Peru. Disse nydannede statene gikk siden sammen i en konføderasjon med Bolivia, som ble stadfestet den 1. mai 1837.
| Confederación Perú-Boliviana | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
|
Flagg | ||||
.svg) | ||||
| Hovedstad | Tacna | |||
| Språk | spansk | |||
| Styreform | Konføderasjon | |||
| Historie | ||||
| - Konføderasjonen opprettes | 1836 | |||
| - Konføderasjonen oppløses | 1839 | |||
| I dag en del av |  Argentina Brasil Bolivia Chile Colombia Paraguay Ecuador Peru
| |||
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Marskalk Andres Santa Cruz ble valgt for 10 år til å lede styret for konføderasjonen. En lovstiftende forsamling ble dannet med to kamre. Det ble fastsatt et flagg for konføderasjonen i rødt og med de tre statenes våpen på.
Konføderasjonen ble tatt positivt imot av de amerikanske statene og den nydannede konføderasjonen var til fordel for begge statene som inngikk i den, ikke minst for Bolivia som på denne måten fikk en forbindelse til havet etter for en tid å ha vært avskåret fra det.
Bare Chile motsatte seg konføderasjonen. Fra Chile ble det derfor sendt to ekspedisjoner for å gjenopprette den tidligere tilstanden. Men den første såkalte ekspedisjonen mislyktes og måtte kapitulere. Den andre ekspedisjonen steg i land i Ancon og klarte siden å okkupere Lima. Ekspedisjonen fikk en fiendtlig mottakelse av befolkningen og trakk seg da tilbake til Callejón de Huaylas. Marskalk Santa Cruz forsøkte å bekjempe de fiendtlige troppene, men ble beseiret i slaget ved Yungay den 20. januar 1839 og ble tvunget til å flykte fra landet. Føderasjonen mellom landene Peru og Bolivia hadde dermed endt, og den ble til slutt oppløst den 25 august 1839.