Perkolator

En perkolator består av et stativ med en flaskeholder til en glassbeholder med svakt konisk form og avtappingskran til droge og uttrekningsmiddel og en flaske til oppsamling av perkolatet.

Perkolator på veggstativ. Perkolatoren er fylt med droge og overdekket med filtrerpapir og glasspropp som "lodd". Gas i bunnen. Avdryppingsanordning med gummislange og klemme. NFA.20494 Norsk Farmasihistorisk Museum. Jon-Erik Flaksvaag, Norsk Folkemuseum

Perkolasjon er en mye brukt metode til å trekke ut virksomme stoffer fra medisinske planter eller plantedeler.

Den nordiske farmakopé fra 1963 sier at «ved perkolasjon forstås behandling av en findelt droge med et uttrekningsmiddel, slik at dette stadig tilsettes og uttrekket (perkolatet) stadig fraskilles».

Drogen fuktes omhyggelig med så mye uttrekningsmiddel at den blir godt gjennomfuktet og settes så bort i lukket beholder til neste dag. Deretter overføres det siktede materialet til perkolatoren. Drogen pakkes tett og jevnt. Utrekningsmiddel helles på så drogen er dekket med væske, og står i ro i to døgn. Deretter åpnes avløpsrøret så meget at det for hvert kg droge drypper ca 1 ml/minutt. Utrekningsmiddel tilsettes hele tiden slik at drogen er dekket med væske.

Når ikke annet er forskrevet, skal 1 del droge gi ca 1 del perkolat.

Kaffeperkolator

En kaffeperkolator (caffettiera på italiensk) er en type kanne som blir brukt til å lage kaffe. Navnet kommer fra perkolasjon, som betegner langsom bevegelse av vann gjennom lag av porøst materiale. Når det gjelder å koke kaffe, så er løsemiddelet vann, det porøse stoffet er kaffepulveret og det vi utvinner er det som gir kaffen farge, smak og aroma. Det finnes to hovedtyper:

• Den ene tvinger det kokende vannet gjennom kaffepulveret, og inn i et annet rom ved hjelp av trykk.
• Den andre lar det kokende vannet sirkulere gjennom kaffepulveret inntil kaffen er sterk nok.

Kaffeperkolatorer ble for det meste brukt frem til 70-årene, da automatiske kaffetraktere med åpent filter tok over sammen med den franske presskannen. I den seinere tid har også interessen for espresso vokst. Perkolatorer utsetter kaffepulveret for høyere temperaturer enn andre måter å brygge kaffe gjør, og får den allerede filtrerte kaffen til å sirkulere gjennom kaffepulveret flere ganger. På grunn av dette er den perkolerte kaffen mer utsatt for å bli overtrukket. I tillegg vil perkolering ta med seg mer av de flyktige bestanddelen av bønnene, som deretter fordamper under kokingen. Dette resulterer i at man kan oppleve en sterkere og behagelig aroma mens man brygger, men til gjengjeld får kaffen mindre smak. Perkolatorentusiaster foretrekker likevel denne metoden til å brygge kaffe siden produktet blir varmere og sterkere, og med litt øvelse kan man unngå feilene som minsker kvaliteten på kaffen.

Perkolator

Bryggeprosessen

En perkolator som ikke blir drevet av trykk består av en kanne med et lite rom på bunnen som skal plasseres nærmest til varmekilden. Et vertikalt rør går fra dette kammeret opp til toppen av perkolatoren. Like under toppen av dette røret er et perforert rom. Den ønskede mengden vann helles i kannens kammer og den ønskede mengde relativt grovmalt kaffe blir plassert i toppkammerset. Det er viktig at vannmengden ikke må stå høyere enn til bunnen av kaffekammeret. Etter at perkolatoren har blitt plassert på varmekilden (vanligvis komfyr eller ovn), bringes vannet i bunnkammeret til kokepunktet. Noen modeller har en enveis ventil på bunnen av røret, som tvinger det kokende vannet opp røret, mens mesteparten bruker prinsippet der boblene fra det kokende vannet tvinger noe av væsken oppover. Det varme vannet blir så fordelt utover det perforerte lokket til kaffekammeret på toppen av røret. Vannet siver gjennom kaffepulveret og faller ned i den nedre delen av kanna. Resten av det kalde vannet på bunnen blir i mellomtiden også tvunget opp røret og får prosessen til å gjenta seg kontinuerlig. Når all væsken i kanna når kokepunktet stopper perkoleringsprosessen og kaffen er klar til å drikkes. I manuelle perkolatorer er det viktig å fjerne kanna fra varmekilden når væsken er nådd kokepunktet, på engelsk er det et ordtak som sier ”Coffee boiled is coffee spoiled”. Brygget kaffe som står på varmen for lenge, får en bitter smak. Nye perkolatorer har som regel et integrert varmeelement, og disse må selvfølgelig ikke plasseres på en varmeplate eller en annen varmekilde. Flere av de automatiske kannene reduserer varmen fra elementet mot slutten slik at kaffen holder seg i drikketemperatur.

Bruksområder

Perkolatorer er ofte populære blant friluftsfolk på grunn av muligheten til å lage kaffe uten elektrisitet. Perkolatorer som ikke bruker trykk kan også brukes med papirfilter.

Litteratur

• Jermstad A. og Schou A.: Lærebog i teknisk farmaci. København 1951; 449
• Pharmacopoea Nordica Editio Norvegica volume III, Oslo 1963; 8