Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen.[1]

Jordens bane rundt solen.
Dato og tid (UTC) for
jordens perihelium og aphelium
År Perihelium Aphelium
dag tid dag tid
2010 3. januar 00:09 6. juli 11:30
2011 3. januar 18:32 4. juli 14:54
2012 5. januar 00:32 5. juli 03:32
2013 2. januar 04:38 5. juli 14:44
2014 4. januar 11:59 4. juli 00:13
2015 4. januar 06:36 6. juli 19:40
2016 2. januar 22:49 4. juli 16:24
2017 4. januar 14:18 3. juli 20:11
2018 3. januar 05:35 6. juli 16:47
2019 3. januar 05:20 4. juli 22:11
2020 5. januar 07:48 4. juli 11:35
2021 2. januar 13:51 5. juli 22:27
2022 4. januar 06:55 4. juli 07:11
2023 4. januar 16:17 6. juli 20:07
2024 3. januar 00:39 5. juli 05:06
2025 4. januar 13:28 3. juli 19:55
2026 3. januar 17:16 6. juli 17:31
2027 3. januar 02:33 5. juli 05:06
2028 5. januar 12:28 3. juli 22:18
2029 2. januar 18:13 6. juli 05:12

Jorden passerer perihelium omkring 3. januar. Solsystemets himmellegemer går i en i elliptisk bane og når sitt perihelium én gang per runde i sitt omløp rundt solen. Kometer med parabolsk eller hyperbolsk bane har sitt perihelium ved ett eneste tilfelle og kommer aldri mer i nærheten av solen. Ved perihelium når himmellegemet sin største hastighet rundt solen. Den motsatte betydningen dvs. når den er lengst vekk fra solen kalles aphelium.[2]

Perigeum er det punkt i en bane som befinner seg nærmest jorden (på gresk geos). Den motsatte betydningen heter apogeum. Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter.

Perihelielengde er vinkelavstanden fra en planet- eller kometbanes perihelium til baneplanknuten.

Jordas perihelium rediger

Dato og tid for når Jorda er på det nærmeste til Sola i sin bane, finner du i tabellen til høyre. Avstanden til Sola er da 147,1 millioner km, mot 152,1 millioner km på apheldagen i juli. Tid for periheldagen vingler 1–3 døgn frem og tilbake på grunn av påvirkninger fra andre himmellegemer enn sola. Perihelium var ved vintersolverv i 1246, men kommer ett døgn seinere omtrent hvert 57. år og vil være ved vårjevndøgn om 4000 år.[2]

Så på denne årstida får Jorda kollektivt (summert over begge halvkuler) mye lys og mye varme. Fra den datoen fjerner vi oss fra Sola, og vi på den nordlige halvkule får nok nå mer sol og varme, men totalt for jordkloden blir det mindre. Avstanden til Sola varierer fordi jorda går i en elliptisk bane rundt sola, men det varierer også – hvert 100 000 år er det nesten en sirkel, og så ut igjen.[2]

Døgnets lengde rediger

Døgnets lengde kan bestemmes på mange måter, vi med våre svært nøyaktige tekniske klokker foretrekker nå mest en gjennomsnittstid for døgnet, regnet ut for et gjennomsnitt av flere år. Men dette døgnet må vi med års mellomrom i blant øke med ett sekund fordi farten på jordas snurring rundt seg selv stadig avtar, mest på grunn av månens påvirkning på tidevannet.[3]

En annen, riktigere og eldste måte å bestemme døgnets lengde på er å bruke soldøgnet, tiden til neste gang solen er for eksempel rett i sør, for oss her nord. Soldøgnets lengde varierer flere minutter i løpet av et år, og jordas perihelium er altså årets lengste soldøgn. Fordi et soldøgns lengde er tida det tar for jorda å snurre 360° rundt seg selv (kalles Siderisk tid) + litt til for å se sola mot sør fordi vi har også gått et lite vinkelstykke (omtrent 1°, som tar 4 minutter) i banen jorda har rundt sola. Og den vinkelen er størst når vi er nærmest sola, da raser vi fortest rundt.

Referanser rediger

  1. ^ «perihelium». Store norske leksikon (norsk). 23. august 2023. Besøkt 12. mars 2024. 
  2. ^ a b c «Perihelion and Aphelion». Time and Date AS. 3. januar 2022. Besøkt 3. januar 2022. 
  3. ^ «Skuddsekund». Justervesenet. 3. januar 2022. Besøkt 3. januar 2022. 

Eksterne lenker rediger