Peranakan

Peranakan-kinesere eller baba-nyonya er uttrykk som benyttes om etterkommere av kinesiske innvandrere (opprinnelig etterkommere av kinesiske menn og malayiske eller indonesiske kvinner) i den indonesiske øyverden (Nusantara) i kolonitiden på sent 1600- og 1700-tall.

Fotogragi av et peranakan-bryllupsbar - Chung Guat Hooi, datter av kaptein Chung Thye Phin og Khoo Soo Beow, sønn av Khoo Heng Pan, begge fra Penang - fra et museum i Penang.

Medlemmene av denne befolkningsgruppe i Malakka kaller seg nyonya baba i stedet for baba-nyonya. Nyonya er termen for damene og baba for herrene. Ordet sikter særlig til den etnisk kinesiske befolkning i de britiske Straits Settlements i Britisk Malaya og den tidligere nederlandsk-kontrollerte øya Java og på andre steder, som helt eller delvis har antatt Nusantara-kulturen for å assimileres inn i de lokale samfunnene.^{[trenger referanse]} De utgjorde eliten i Singapore, mer lojale til britene enn til Kina.^{[trenger referanse]}

De fleste har bodd i generasjoner langs Malakkastredet. De var oftest kjøpmenn, mellomledd mellom briter og kinesere, eller kineserer og malayer, ettersom de oftest var engelskkyndige. På grunn av dette har de nesten alltid hatt ferdigheten å tale to eller flere språk. I senere generasjoner har en del tapt evnen til å kommunisere på kinesisk idet de ble assimilert med Malakkahalvøyas kultur og begynte å tale malayisk flytende som første eller annet språk.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Barbara Farkas: Chinesische Einwanderer in Penang. Peter Lang, Frankfurt am Main 2009, ISBN 978-3-631-58327-2.
• Lee Chin Koon: Mrs. Lee's Cookbook. Nonya Recipes and other favourite recipes.
• Mahmood, Datin Sari Endon, The Nyonya Kebaya: A Century of Straits Chinese Costume, ISBN 0794602738