Per Savio
Per John Savio (født 16. oktober 1879[1] i Sør-Varanger, død 10. oktober 1905) var en norsk polarfarer og hundekjører av samisk ætt. Som medlem av Southern Cross-ekspedisjonen 1898–1900 var han sammen med Ole Must den første som overnattet på det antarktiske kontinentet, og han var også med i et sledeteam som reiste lenger sør enn noen hadde vært tidligere.
| Per Savio | |||
|---|---|---|---|
 Ole Must og Per Savio, ca. 1898. Foto: Ellisif Wessel | |||
| Født | 16. okt. 1879 Sør-Varanger | ||
| Død | 10. okt. 1905 (25 år) Varangerfjorden | ||
| Beskjeftigelse | Hundekjører, oppdagelsesreisende | ||
| Barn | John Savio | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Southern Cross-ekspedisjonen rediger
Utdypende artikkel: Southern Cross-ekspedisjonen
Southern Cross-ekspedisjonen var den første britiske oppdagelsesreisen i den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning og en forløper for de mer berømte ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen. Det var den norskfødte, halvt engelske utforskeren og skolemesteren Carsten Borchgrevink som hadde ideen til og ledet ekspedisjonen. Ti ekspedisjonsmedlemmer skulle overnatte ved Kapp Adare ved Rosshavet, og Borchgrevink hadde valgt ut de to samene Per Savio og Ole Must som hundekjørere. Planen var å benytte hundene på sledeturer innover kontinentet.
Ekspedisjonen ankom Kapp Adare, der Borchgrevink hadde vært i land under Antarctic-ekspedisjonen 1894–95, den 17. februar 1899. Først ble de 75 hundene sendt i land[2] sammen med sine samiske oppassere, og de to ble dermed de første til å tilbringe en natt på det antarktiske kontinentet.[3]
Ved Kapp Adare ble det gjennomført et omfattende vitenskapelig program, men mulighetene for nærmere utforskning av innlandet var sterkt begrenset av det fjellrike terrenget med mange isbreer rundt leiren. De utforsket deretter Rosshavet etter samme rute som James Clark Ross hadde fulgt 60 år tidligere. Etter å ha nådd isbarrieren ble en tremannsgruppe bestående av Borchgrevink, Savio og William Colbeck de første til å foreta en sledeferd på barriereoverflaten. De nådde 78°50'S, det sørligste punktet til da nådd av mennesker.[4] Borchgrevink beskrev senere Savio som «anerkjent for sin lojale natur, djervhet og intelligens».[5]
Senere liv rediger
Da Savio vendte tilbake til Norge i 1900, ble han mottatt som en helt. Han giftet seg med Ellen (Else) Josefsdatter Strimp, datter av den samiske handelsmannen Josef Strimp i Strimpgården i Bugøyfjord. De fikk tre barn sammen, hvorav bare sønnen John Savio (1902–1938) vokste opp. John Savio er en av de mest kjente samiske kunstnerne. Allerede i 1905 døde Ellen av tuberkulose, og to dager senere ble tre år gamle John foreldreløs da Per Savio omkom på havet etter å ha vært i Vadsø for å hente hjem konas kiste.[6]
Referanser rediger
- ^ https://media.digitalarkivet.no/view/6785/35611/17
- ^ «Norges glemte oppdager». Antarctic Heritage Trust. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. mars 2013. «Arkivert kopi». Archived from the original on 10. januar 2014. Besøkt 1. mars 2013.
- ^ Harrowfield, David. «The Southern Cross Expedition – Arrival at Cape Adare». University of Canterbury. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. mars 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. februar 2012. Besøkt 1. mars 2013.
- ^ Preston, Diana (1997). A First Rate Tragedy. London: Constable & Co. s. 14–16. ISBN 0-09-479530-4.
- ^ Borchgrevink, Carsten (1901). First on the Antarctic Continent (engelsk). George Newnes Ltd. s. 13–19.
- ^ Savio, Per Norsk Polarhistorie
Eksterne lenker rediger
- Savio, Per Norsk Polarhistorie