Penninene er en fjellkjede i England som skiller Nordvest-England fra Yorkshire og Nordøst-England. Den kalles ofte «Englands ryggrad»,[1][2] ettersom den utgjør en mer eller mindre ubrutt kjede fra Peak District i Midlands gjennom Yorkshire Dales, West Pennine Moors og Cumbrian Fells til Cheviot Hills ved den skotske grensen. Nord for fjellpasset Aire Gap, strekker Penninene inn nordlige Lancashire og danner Bowland Fells, og sør for passet er en utstikker inn i østlige Lancashire, bestående av Rossendale Fells og West Pennine Moors.[3]

Whernside og viadukten Ribblehead i Penninene.
Penninenes beliggenhet i England.

Etymologi rediger

Det har vært foreslått en rekke forklaringer på navnet ved å anta at det er brytonisk ord beslektet med pen- i betydningen «ås, åsrygg».[4] Faktisk har Penninene ikke blitt et vanlig navn før på 1700-tallet og er bortimot helt sikkert blitt avledet fra en moderne sammenligning med Appenninene, som strekker seg gjennom Italia, og som mange engelske gentlemen besøkte i den tiden Penninene ser ut til å ha fått sitt moderne navn.[4]

Beskrivelse rediger

 
Penninene har flere fjellpass, hovedsakelig langs de store elvedalene.

Den totale lengden er omkring 400 km. Fjellene er ikke særlig høye, og omtales gjerne som åser (hills). Den høyeste toppen er Cross Fell øst i Cumbria, på 893 moh.; andre kjente topper er Mickle Fell (788 moh.), Whernside (736 moh.), Ingleborough (723 moh.), Pen-y-ghent (693 moh.) og Kinder Scout (636 moh.).

Penninene er en viktig oppsamlingsområde for vann med tallrike vannreservoarer ved elvene. Penninene er det viktigste vannskillet i det nordlige England, og deler området i en østlig og en vestlig del. Elvene Eden, Ribble og Mersey har alle sitt utspring i Penninene og renner vestover mot Irskesjøen. På den andre siden finner man elvene Tyne, Tees, Swale, Aire, Don og Trent som renner mot Nordsjøen.

Geologien domineres av store forekomster av sandstein og kalkstein, noe som fører til at det finnes mange grotter og underjordiske elver, særlig på østsiden. Noen av disse er blant de største i England, for eksempel gapet ved Gaping Hill (over 107 meter dypt) og Rowten Pot (over 111 meter). Kalksteinen har også gikk opphav til noen uvanlige formasjoner, som kalksteindekket man finner i deler av Yorkshire.

Landskapet består for en stor del av høytliggende myrlandskap skilt av fruktbare daler. I forhold til resten av England er befolkningstettheten generelt lav. De viktigste næringsveiene er sauehold, steinbrudd og turisme.

Penninene regnes som et av de vakreste områder i England. Den nordlige delen er erklært som en Area of Outstanding Natural Beauty¨, mens deler av Penninene er inkludert i nasjonalparkene Peak District, Yorkshire Dales og Northumberland.

Turveien Pennine Way strekker seg hele veien langs Penninene.

Referanser rediger

  1. ^ Poucher, W.A. (1946): The Backbone of England. A photographic and descriptive guide to the Pennine range from Derbyshire to Durham. Guildford and Esher: Billing and Sons Limited.
  2. ^ Edwards, W.; Trotter, F.M. (1975): The Pennines and Adjacent Areas. Handbooks on the Geology of Great Britain, 3. utg., London: HMSO (1. utg. 1954). ISBN 0-11-880720-X. s. 1
  3. ^ Dudley Stamp, L (1946): «Britain's Structure and Scenery» i: Nature. The Fontana New Naturalist Series, 1960-utgaven. London and Glasgow: Collins, 158 (4023): 809. Bibcode:1946Natur.158..809T. doi:10.1038/158809a0.
  4. ^ a b Redmonds, George (15. mars 2007): «A Major Place-Name Ignored» i: Names and History: People, Places, and Things, London: Hambledon & London (1. utg. 2004), ISBN 1-85285-426-X, s. 65–68

Eksterne lenker rediger