Peer Gynt (2006)

tysk film fra 2006
Peer Gynt
Peer Gynt
Robert Stadtlober spiller tittelrollen
Generell informasjon
FilmtypeTV-film
SjangerDrama
Utgivelsesår2006
Prod.landTysk
Lengde81 min.
SpråkTysk
Bak kamera
RegissørUwe Janson
ProdusentSiegfried E. Kamml
ManusforfatterUwe Janson
(dreiebok)
Basert påHenrik Ibsens skuespill Peer Gynt
MusikkEdvard Grieg
SjeffotografPhilip Sichler
KlippFlorian Drechsler
Foran kamera
MedvirkendeRobert Stadlober
Ulrich Mühe
Susanne-Marie Wrage
Karoline Herfurth
Annen informasjon
FilmformatFarger
Prod.selskap3Sat
Arte
Nostro Film
ZDF
Premiere4. november 2006
(Nordische Filmtage, Lübeck, Tyskland)
Eksterne lenker

Peer Gynt er en tysk fjernsynsfilm fra 2006, i regi av Uwe Janson. Han skrev også dreieboken. Den bygger på Henrik Ibsens skuespill med samme navn.

Opptakene ble gjort i Peenemünde i Mecklenburg-Vorpommern.

HandlingRediger

Den unge Peer Gynt er tilbake i hjemmet etter et mislykket jobbsøk. Han forteller mor Aase'om sine angivelige eventyr. I sine fantasier ser han seg selv som konge og flykter unna virkeligheten med sine historier. Aase hadde helst sett at han hadde giftet seg med Ingrid. Med hennes medgift ville hun blitt godt forsørget, men Ingrid er bortlovet til Mats og skal gifte seg med ham dagen etter.

Mens Peer enda en gang ligger i graset og flykter i sin tankeverden, blir han latterliggjort av de andre i landsbyen. De advarer ham mot å komme på Ingrids bryllup, som skal feires av alle i bygda. Peer bekymrer seg ikke over det og treffer snart Solvejg, som han liker godt, men hun vender seg bort fra ham. Så bortfører han bruden Ingrid og tiltrekker seg dermed brudgommens og resten av landsbyungdommenes vrede. Peer tilbringer natten med Ingrid og sender henne deretter tilbake til Mads, som allerede leter etter henne sammen med Aslak. Han flykter i en båt og er stolt av sin gjerning, mens hele landsbyen er illsint på ham og han våger seg i begynnelsen ikke tilbake dit.

Solvejg treffer også Peers mor, som skryter sin sønn opp i skyene. Peer begir seg igjen ut i sin drømmeverden og møter der Knappestøperen, en figur fra barndomsdrømmene. Han forsøker - som ondskapens budbringer - å forføre Peer og sjelen hans. Peer kaster seg inn i armene på kjærlighetshungrige unge jenter. De flørter med ham. Han flykter fra fristelsene og hopper i havet, hvorfra han blir fisket opp i en båt av en ung kvinne. Mens han smir framtidsplanene sine kommer faren hennes, som er konge. Han inngår en avtale med Peer. Hvis han overtar prinsessens levemåte får han bli konge. Hele skipsbesetningen feirer dette med glede, for nå skal han gifte seg med kongsdattera. Det faktum at han attrår henne forplikter ham til det, men Peer nekter og blir krenket av konge og mannskap. I denne nødssituasjonen hjelper Knappestøperen ham og Solvejg viser seg også, men forsvinner snart igjen, for deretter å følge ham. Han er lykkelig over at skjønne Solvejg vil bli hos ham. Kongsdattera dukker plutselig opp og presenterer ham for en sønn, som angivelig skal være hans. Peer er plaget av samvittighetskavaler og forteller Solvejg at han må avsted. Hun lar ham dra, men vil vente på ham.

Uten mål haster Peer over hele landet og ser den neste kvinnen i sin fantasi: Anitra. Også hun har en båt, men den ligger fullstendig på tørt land. Hun mener at han er hennes profet og han gir seg hen til henne. Peer ønsker å reise med henne til paradis, men hun innrømmer overfor ham at hun mangler sjel. Så drar også hun også av sted og Peer er igjen alene.

Han vender tilbake til sin mor. Hun tar imot ham av full glede og tilstår at hun ikke har lenge igjen å leve. Sønnen vil imidlertid ikke høre mer om det. I stedet tar han henne med på en reise i sin drømmeverden. En kort tid virker moren lykkelig og hun dør i hans armer. Peer steder henne til hvile i havet og møter enda en gang Knappestøperen. Han anbefaler Peer å forlate det jordiske. Peer nekter. Han vil dokumentere, gjennom vitners attester, at han har vært seg selv. Peer treffer kongen, som ligger for døden, og som dessverre ikke kan utstede en attest til ham lenger. Med det samme åpenbarer Knappestøperen seg for å kreve Peers sjel, men han husker heldigvis Solvejg som fremdeles venter på ham. Begge går mot hverandre og er lykkelige over å ha funnet hverandre igjen.

AnmeldelserRediger

 En to episoders fjernsynsfilm komprimert til en helaftens spillefilm etter et teaterstykke basert på et norsk folkeeventyr. Til tross for kjente skuespillere og en utvilsom ambisjon med iscenesettingen, skuffer filmen ved at stykkets dybde ofres til fordel for dekadansens fristelser og de emosjonelle avgrunnene mer antydes enn gjøres forståelige. - LEXIKON DES INTERNATIONALEN FILMS[1] 
 Regissør og manusforfatter, Uwe Janson, presenterer med Ibsen-klassikeren på nytt en filmatisering av et teaterstykke etter Brechts Baal og Wedekinds Lulu. Denne gangen vender han seg ikke mot scenen, men hovedsakelig ut mot det fri, her på halvøya Usedom. Med sterke skuespillere - ledet av Robert Stadlober som «Nordens Faust» - og forkortet innhold (Teaterstykket varer i omkring to timer) - begrenser Janson seg til de store temaene: Livets betydning, kjærlighet og død og bryter dessuten ofte tragedien med humørfylte scener. - PRISMA [2] 

RollelisteRediger

  • Robert Stadlober - Peer Gynt
  • Ulrich Mühe - Knappestøperen
  • Susanne-Marie Wrage - Aase
  • Karoline Herfurth - Solvejg
  • Bernhard Piesk - Aslak
  • Henny Reents - Ingrid
  • Patrick Güldenberg - Mads
  • Pegah Ferydoni - Anitra
  • Kathrin Angerer - Den grønkledte
  • Max Hopp - Kapteinen
  • Anna De Carlo - Den blå kvinnen
  • Ulrich Keller - Mads' far
  • Georg Veitl - Maat
  • Hyun Wanner - Gutten
  • Finja Martens - 1. kvinne
  • Ganeshi Becks - 2. kvinne
  • Luka Omoto - 3. kvinne

ReferanserRediger

  1. ^ Peer Gynt i Lexikon des internationalen films
  2. ^ Peer Gynt på prisma.de

Eksterne lenkerRediger