Peadar Kearney (født 12. desember 1883 i Dublin i Irland, død 24. november 1942 i Dublin) var en irsk republikaner og sangforfatter. Han er særlig kjent for sine opprørssanger, og i 1907 skrev han teksten «A Soldier's Song», som i irsk oversettelse under navnet «Amhrán na bhFiann» ble Fristatens og senere Irlands nasjonalsang.

Peadar Kearney
Født12. des. 1883[1][2]Rediger på Wikidata
Dublin
Død24. nov. 1942[2]Rediger på Wikidata (58 år)
Dublin
BeskjeftigelseLåtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt. Joseph's Secondary C.B.S., Fairview
NasjonalitetIrland
GravlagtGlasnevin gravlund
Medlem avIrish Republican Brotherhood

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Peadar Kearney ble født på Lower Dorset Street i Dublin. Hans far var fra Louth og moren opprinnelig fra County Meath. Han gitt på The Model School i Schoolhouse Lane og St Joseph's Christian Brothers School i Fairview i Dublin. Han sluttet på skolen da han var 14 år, og begynte i lære som husmaler.[3]

Han sluttet seg til Conradh na Gaeilge i 1901, og Irish Republican Brotherhood (IRB) i 1903. I 1913 var han med på å grunnlegge Irish Volunteers.

Påskeopprøret og etterpå rediger

Under påskeopprøret i 1916 kjempet han ved Jacob's Biscuit Factory under Thomas MacDonagh. Han klarte å rømme etter overgivelsen. Under den irske uavhengighetskrig var han aktiv soldat, og i 1920 ble han internert i Ballykinler i Down. Kearney var en god venn av Michael Collins, og under borgerkrigen stod han på traktattilhengernes side. Etter opprettelsen av Fristaten sluttet han å engasjere seg i politikk.

Hans sanger var svært populære blant Irish Volunteers, som senere ble til IRA i perioden 19131922, og den mest populære var «A Soldier's Song». Bulmer Hobsons oversettelse til irsk ble i 1926 landets nasjonalsang. Kearney fikk aldri betalt for bruk av sangen, men i 1934 kjøpte regjeringen rettighetene for 1200 pund. Andre kjente sanger av Kearny er «Down by the Glenside» («The Bold Fenian Men»), «The Three-coloured Ribbon», «Down by the Liffey Side» og «Erin Go Bragh».

Kearny døde temmelig ubemidlet i 1942 i Dublins utkanst i forstaden Inchicore, og ble gravlagt på Glasnevin gravlund i Dublin. Det er satt opp en plakett til minne om ham i Dorset Street.

Han søster Kathleen var moren til forfatterne Brendan og Dominic Behan.

Referanser rediger

  1. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 004411[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 5747053, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ anphoblacht.com