Paul Troost

tysk arkitekt

Paul Ludwig Troost (født 17. august 1878 i Elberfeld i Tyskland, død 21. januar 1934 i München[6][7]) var en tysk arkitekt. Han var en av Adolf Hitlers favorittarkitekter fra 1930, hans nyklassisistiske tegning av Führerbau og Haus der Kunst i München påvirket nazi-arkitekturen.

Paul Troost
Bundesarchiv Bild 102-15444, Paul Ludwig Troost.jpg
Født17. aug. 1878[1][2][3]Rediger på Wikidata
Elberfeld[4]Rediger på Wikidata
Død21. mars 1934[1][2][3]Rediger på Wikidata (55 år)
München[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt, konservatorRediger på Wikidata
Utdannet ved Technische Universität DarmstadtRediger på Wikidata
Ektefelle Gerdy TroostRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt NordfriedhofRediger på Wikidata
Medlem av Deutscher WerkbundRediger på Wikidata

Liv og virke Rediger

Tidlig karriereRediger

Troost ble født i Elberfeld. Han tok eksamen på Den tekniske Høyskole i Darmstadt, og etter eksamen arbeidet han sammen med Martin Dülfer i München. I 1904 åpnet han sitt eget arkitektkontor og ble medlem av det modernistiske Deutscher Werkbund. Troost tegnet flere rom i Cecilienhof i Potsdam, han tegnet  innredning for Norddeutscher Lloyds dampskip før første verdenskrig, og innredning for de prangende transatlantiske fartøyer som SS «Europa» i en stil som kombinerte spartansk tradisjon med moderne elementer.[trenger referanse] 

Han var ekstremt høy, var en beskjeden og reservert mann.[trenger referanse] Troost tilhørte en skole av arkitekter som Peter Behrens og Walter Gropius som så tidlig som i 1914 reagerte skarpt mot den svært dekorative jugendstil, en retning for en behersket, ren arkitektonisk tilnærming, nesten blottet for ornamenter.[trenger referanse]

HitlerRediger

Troost og Hitler møttes for første gang i 1930 gjennom forleggeren Hugo Bruckmann og hans kone Elsa. Selv om han, før 1933, ikke tilhørte den ledende gruppen av tyske arkitekter ble Troost Hitlers fremste arkitekt som innen kort tid stod for den neo-klassiske stil som ble den offisielle arkitektur i det tredje rike. Hans arbeider fylte Hitler med entusiasme, og han planla og bygget statlige og kommunale bygninger over hele Tyskland.[trenger referanse]

I løpet av høsten 1933 fikk han i oppdrag å bygge og modernisere Hitlers bolig i Rikskanselliet i Berlin.[8] Sammen med andre arkitekter som Ludwig Ruff, planla og bygde Troost statlige og kommunale bygg over hele landet; nye administrasjonskontorer, sosialboliger for arbeidere og broer over de viktigste motorveiene. En av de mange bygg han planla før sin død var Haus der Kunst i München.[9] Det var et godt eksempel på etterligning av klassiske former i de monumentale offentlige bygninger i det tredje riket. Senere gikk Hitler bort fra Troosts mer beherskede stil, gikk tilbake til en mer forseggjort «keiserlig storhet» som han hadde beundret i det påm1800-tallet, som Wiener Ringstraße, en boulevard som han hadde beundret i sin ungdom.[trenger referanse]

Hitlers forhold til Troost var at han var elev av en beundret lærer. I henhold til Albert Speer, som senere ble Hitlers favorittarkitekt, ble der Führer utålmodig: Han ville hilse Troost med ordene: «Jeg kan ikke vente, Herr Professor. Er det noe nytt? La oss se på det!»[trenger referanse] Troost ville da legge frem sine nyeste planer og skisser. Hitler ville som oftest si, i henhold til Speer, at «det han først lærte om arkitektur var det han lærte av Troost».[trenger referanse]

Da Troost døde den 21. januar 1934, etter alvorlig sykdom, var et smertefullt tap for Hitler, men han fikk nær kontakt med Troosts enke, Gerdy Troost, som med sin arkitektoniske smak ofte falt sammen med Hitlers egne, og han gjorde henne (i Speers ord) «en slags dommer for kunst i München».[trenger referanse]

Troost ble gravlagt i München på Nordfriedhof. Gravsteinen står fortsatt, selv om familienavnet er blitt fjernet[trenger referanse].

Hitler tildelte Troost posthumt den Den tyske nasjonalpris for kunst og vitenskap i 1937.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 44317893, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Paul Troost, SNAC Ark-ID w6jm3d20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Albert Speer, Inside The Third Reich (Simon og Schuster, 1970) p49
  7. ^ Sven Felix Kellerhoff, The Führer Bunker: Hitler's Last Refuge f (Berlin Historien Verlag, 2004) p38
  8. ^ Seligmann, Matthew; Davison, John; og McDonald, John (2003).
  9. ^ Zalampas, Sherree Owens (1990).

LitteraturRediger

  • Sabine Brantl: Haus der Kunst München. Ein Ort und seine Geschichte im Nationalsozialismus. Allitera Verlag, München 2007, ISBN 978-3-86520-242-0 (Edition Monacensia).
  • Sonja Günther: Design der Macht. Möbel für Repräsentanten des „Dritten Reichs“. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1992, ISBN 3-421-03029-4.
  • Hartmut Mayer: Paul Ludwig Troost: „germanische Tektonik“ für München. Wasmuth, Tübingen/Berlin 2007, ISBN 978-3-8030-0678-3.
  • Winfried Nerdinger (utg.): Bauen im Nationalsozialismus. Bayern 1933–1945. Klinkhardt und Biermann, München 1993, ISBN 3-7814-0360-2.
  • R. Kain: Paul Ludwig Troost und die Raumkunst an Bord. In: Die Güldenkammer, 1944.
  • Timo Nüßlein: Paul Ludwig Troost – das architektonische Frühwerk 1902–1913; Wohnhäuser, Projekte und Wettbewerbsentwürfe. Magisterarbeit, Freiburg 2004.
  • Timo Nüßlein: Paul Ludwig Troost (1878–1934) (= Hitlers Architekten. Historisch-kritische Monographien zur Regimearchitektur im Nationalsozialismus. Hrsg. von Winfried Nerdinger u. Raphael Rosenberg. Bd. 1), Böhlau, Wien u. a. 2012, ISBN 978-3-205-78865-2.
  • Robert Scholz: Paul Ludwig Troost. I: Nationalsozialistische Monatshefte, Heft 161 – (1. Doppelheft 1944)