Paul Bölling
Paul Bölling (1912–?) var en tysk underoffiser i Wehrmacht og fangevokter under andre verdenskrig. Han tjenestegjorde som fangevokter ved Vollan Fengsel i Trondheim og ved et tysk fengsel på Dombås, og var kjent for sine brutale mishandlinger av fanger i Norge.[1][2]
| Paul Bölling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juni 1912 Zerbst | ||
| Beskjeftigelse | Smelteverk, underoffiser, fengselsbetjent | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse, vold, legemsfornærmelse | ||
| Dom | Tvangsarbeid | ||
Tidlig liv
redigerBölling ble født 27. juni 1912 i Zerbst, Tyskland. Han var sønn av murer Ernst Bölling og Mina Allenstein. Bölling fullførte sin grunnutdannelse ved folkeskole og arbeidet som smeltearbeider ved et jernstøperi før han sluttet seg til Wehrmacht. Han giftet seg med Olga Müller[1]
Tjeneste under Andre Verdenskrig
redigerPaul Bölling ankom Norge 9. november 1940 som en del av Wehrmacht og ble stasjonert i Trondheim, hvor han jobbet som fangevokter og senere vaktsjef ved Vollan fengsel. Han ble forfremmet til unteroffizier og hadde ansvar for fangebehandlingen, inkludert norske og utenlandske fanger som var dømt av tysk rett. I januar 1943 ble han overført til Dombås, hvor han tjenestegjorde til krigens slutt.[1]
Vollan fengsel
redigerSom vaktsjef ved Vollan fengsel var Bölling ansvarlig for en rekke overgrep mot fangene, som inkluderte både tyskere og nordmenn dømt av tyske myndigheter. Fengselet var ofte overfylt, og Bölling hevdet at mangelen på ressurser, som tepper og madrasser, skapte store utfordringer.[1]
Dombås
redigerFra 5. januar 1943 ble Bölling overført til det tyske fengselet på Dombås, hvor han fortsatte sine plikter frem til krigens slutt. Under hans tid ved disse fengslene ble han kjent for sine brutale metoder.
Mishandling og Tortur
redigerPaul Bölling er kjent for sin brutale behandling av fanger. Flere rapporter og vitnesbyrd dokumenterer omfattende mishandling av både norske og utenlandske fanger. Dette inkluderte fysisk vold, straffeeksersis og tvungen eksponering for kaldt vann. under rettsoppgjøret ble han tiltalt for i alt 25 tilfeller av fange mishandlinger. Noen av de kjente tilfellene inkluderer mishandling av:[1][3]
- Gustav, Ragnar og Asbjørn Søderholm, Markus Karlsen og Tønnes Kvenbø: Bölling drev straffeeksersis med disse fangene og mishandlet dem ved å slå dem med lærreimer, gummibatonger og bordfjeler, samt sparke dem med jernbeslåtte støvler.
- Axel Hansen: En dansk statsborger som Bölling mishandlet ved å slå ham med tau og tvinge ham til å stå under kald dusj i lengre perioder.
- Alf Berntsen: Bölling slo ham med en gummislange og sparket ham i skrittet, noe som førte til varige skader.
- Otto Stein: En tysk fange som ble mishandlet og utsatt for kald- og varmtvannsbehandling, noe som krevde sykehusinnleggelse.
- Toralf Bernhard Staven
- Håkon Haagensen
- Fischer, Borostein, Kuno Patiel (jøder)
- Sigurd Paulsen
- Reidar Kjeldberg
- Svein Halberg
- Flere ukjente russiske og serbiske krigsfanger [1]
Rettssak og dom
redigerEtter krigen ble Paul Bölling stilt for retten ved Frostating lagmannsrett, tiltalt for totalt 25 tilfeller av fangemishandling. lagmannsretten anså det formildende at Bölling var beordret til fengseltjeneste uten noen som helst faglige eller personlige forutsetninger for å kunne skjøtte oppgavene på en forsvarlig måte. Til tross for dette, ble det anerkjent at hans handlinger var av en slik alvorlighetsgrad at de måtte straffes strengt. Hans tilståelse og vitnemål fra flere overlevende fanger dannet grunnlaget for tiltalen. Bölling innrømmet sin skyld og beskrev hvordan hans nervøse tilstand og alkoholmisbruk påvirket hans handlinger.[1][2]
Tiltalepunkter
rediger- Straffeeksersis og mishandling: Flere tilfeller av fysisk vold mot fanger, inkludert bruk av lærreim, gummibatong og bordfjøl.
- Tvungen eksponering for kaldt vann: Fangene ble tvunget til å stå under kaldt vann i lange perioder.
- Sykdom og tvungen bading: Spesielt harde forhold for syke fanger, inkludert en mann med blærekatar som ble tvunget til å bade to ganger daglig.
Han ble dømt til tvangsarbeid i 12 år. Dommen reflekterte både alvoret i mishandlingene han utførte og det faktum at han, ifølge retten, manglet den nødvendige opplæring og kompetanse for å utføre fengselsarbeidet på en menneskelig og rettferdig måte.[1][2]
Etterkrigstiden
redigerPaul Bölling ble benådet våren 1951 etter å ha delvis sonet straffen sin i Espeland tvangsarbeidsleir. Etter benådningen ble han utvist fra Norge og returnert til Tyskland, hvor han tilbrakte resten av livet sitt. Lite informasjon er tilgjengelig om Paul Böllings liv etter straffegjennomføringen. Hans handlinger under krigen står imidlertid igjen som et mørkt kapittel, og han vil bli husket som en brutal fangevokter som begikk alvorlige krigsforbrytelser under andre verdenskrig.[1][2]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i «Oslo politikammer, Krigsforbrytere, nr. 1.3: Alf. 3 Paul Bölling, f. 27.6.1912.». Riksarkivet. Besøkt 30. juni 2024.
- ^ a b c d Nøkleby, Berit (2003). Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45. Aschehoug. ISBN 8203227880.
- ^ Viken, Kaare (1984). Mer enn 1000 dager : blant fanger og voktere i Vollan kretsfengsel 1942-45. Cappelen. ISBN 8202092337.