Pascal Bruckner

fransk skribent

Pascal Bruckner (født 15. desember 1948 i Paris) er en fransk forfatter og filosof. Hans arbeid er hovedsakelig viet til kritikk av fransk kultur og samfunn.

Pascal Bruckner
Født15. des. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
15. arrondissement[5]
BeskjeftigelseRomanforfatter, essayist, manusforfatter, filosof Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Henri IV
Université Paris-Diderot (–1975) (doktorgradsveileder: Roland Barthes, akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: filosofi)[6]
Doktorgrads-
veileder
Roland Barthes[6]
NasjonalitetFrankrike
Medlem avcomité de lecture des éditions Grasset[7]
UtmerkelserPrix Médicis essai
Prix Renaudot
Prix du livre incorrect (2012)[8]

Biografi rediger

Bruckner kommer fra en kristen familien, men er selv ikke troende. Han gikk på katolske skoler i barn- og ungdom.[9] Etter studier ved universitetet i Paris I og Paris VII Didérot, og deretter ved École pratique des hautes études, ble Bruckner professor ved Institut d’études politiques de Paris og bidragsyter for Nouvel Observateur.

Bruckner begynte å skrive i kjølvannet av og fulgte «les nouveaux philosophes», likesom Alain Finkielkraut. Blant hans essays er La tentation de l’innocence, og Le sanglot de l’homme blanc, som var et angrep på den narsissistiske og destruktive politikken, som var ment til å hjelpe tredje verden-land. Mer nylig har han utgitt La tyrannie de la pénitence, som er et essay om Vestens uopphørlige selv-kritikk.

Bruckners selvbiografi Un bon fils forteller blant annet om hans far, som øvet vold vold mot kone og barn, i tillegg til å være overbevist nazist, hvilket fikk ham til å reise til Tyskland for å jobbe i fabrikker der under krigen.[10]

Utgivelser rediger

Essays rediger

  • Fourier, Seuil, 1975, presentasjonav verket til Charles Fourier
  • Le Nouveau Désordre amoureux (i samarbeid med Alain Finkielkraut), Seuil, 1977
  • Au coin de la rue, l’aventure (i samarbeid med Alain Finkielkraut), Seuil, 1979
  • Le Sanglot de l'homme blanc : Tiers-Monde, culpabilité, haine de soi, Seuil, 1983
  • La Mélancolie démocratique, Seuil, 1990
  • La Tentation de l'innocence, Grasset, 1995 (ISBN 2-86432-110-6) Prix Médicis essai.
  • Le Vertige de Babel. Cosmopolitisme ou mondialisme, Arlea poche, 1999
  • L'Euphorie perpétuelle : essais sur le devoir de bonheur, Grasset, 2000
  • Misère de la prospérité : La religion marchande et ses ennemis, Grasset, 2002
  • La Tyrannie de la pénitence : Essai sur le masochisme Occidental, Grasset, 2006 Prix Montaigne.
  • Le Paradoxe amoureux, Grasset, 2009
  • Le mariage d’amour a-t-il échoué ?, Grasset, 2010
  • Le Fanatisme de l’apocalypse. Sauver la Terre, punir l’Homme, Grasset-Fasquelle, 2011 (ISBN 978-2-2467-3641-7)
  • La Sagesse de l'argent, Grasset 2016
  • Un racisme imaginaire. La Querelle de l’islamophobie., Grasset-Fasquelle, 2017 (ISBN 978-2-246-85757-0)

Romaner og fortellinger rediger

  • Allez jouer ailleurs, Le Sagittaire, 1976
  • Lunes de fiel, Seuil, 1981 filmatisert av Roman Polanski.
  • Parias, Seuil, 1985
  • Qui de nous deux inventa l'autre ?, Gallimard, 1988
  • Le Divin Enfant, Seuil, 1992
  • Les Voleurs de beauté, Grasset, 1997 Prix Renaudot.
  • Les Ogres anonymes, Grasset, 1998
  • L’Amour du prochain, Grasset, 2005
  • Mon petit mari, Grasset 2007
  • La Maison des anges, Grasset 2013
  • Un bon fils, Grasset 2014 (ISBN 978-2-246-80028-6)

Referanser rediger

  1. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 28949[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 2733[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bruckner-pascal[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BD Gest', BD Gest' author ID 51266, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.astro.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.livreshebdo.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.livres-hebdo.eu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Bruckner, Pascal (2013). «Against Environmental PanicThe Chronicle of Higher Education, 17. juni 2013
  10. ^ Leyris, Raphaëlle (17. april 2014). «Pascal Bruckner : mon père, ce nazi». Le Monde.fr (fransk). ISSN 1950-6244. Besøkt 22. juli 2017. 

Eksterne lenker rediger