Parlamentsvalget i Nederland 2023

valg til underhuset Tweede Kamer

Parlamentsvalget i Nederland 2023 var et nyvalg til Tweede Kamer der Staten-Generaal som ble holdt 22. november 2023. Opprinnelig skulle valget ha funnet sted i mars 2025. En krise i Mark Ruttes fjerde regjering i et asylspørsmål, medførte at det ble skrevet ut nyvalg. Valget gjaldt andrekammerets (underhusets) 150 medlemmer.[1]

22. november 2023
150 mandater på valg, 76 trengs for flertall
Valgdeltakelse 77,72 % av 13,47 millioner stemmeberettigede
  Geert Wilders Frans Timmermans Dilan Yeşilgöz-Zegerius
Kandidat Geert Wilders Frans Timmermans Dilan Yeşilgöz-Zegerius
Parti Partij voor de Vrijheid GroenLinks–PvdA Volkspartij voor Vrijheid en Democratie
Mandater
 37
20 
 25
8 
 24
10 
  Pieter Omtzigt Rob Jetten Caroline van der Plas
Kandidat Pieter Omtzigt Rob Jetten Caroline van der Plas
Parti Nieuw Sociaal Contract Democraten 66 BoerBurgerBeweging
Mandater
 20
20 
 9
15 
 7
6 
  Henri Bontenbal Lilian Marijnissen Stephan van Baarle in 2021
Kandidat Henri Bontenbal Lilian Marijnissen Stephan van Baarle in 2021
Parti Christen-Democratisch Appèl Socialistische Partij Denk
Mandater
 5
10 
 4
5 
 3
  Thierry Baudet Esther Ouwehand
Kandidat Thierry Baudet Esther Ouwehand
Parti Forum for demokrati Dyrenes parti Andre partier
Mandater
 3
5 
 3
3 
 10
Regjeringskoalisjon før valget: VVD -D66-CDA-CU
22. november 2023
Valgdistriktene i Nederland

‹ 2021 Nederlands flagg 2027 ›

Valget medførte at Partij voor det Vrijheid, ledet av Geert Wilders, for første gang ble det største partiet i parlamentet.[2]

Valgdeltakelsen var på 77,7 %.[3]

Valgordning rediger

Det nederlandske parlamentet, Generalstatene, består av to kamre. De 75 medlemmene av første kammer - Senatet - blir ikke valgt direkte av folket, men av parlamentene til de tolv provinsene. Andrekammeret (Tweede Kamer) blir vanligvis valgt hvert fjerde år, av nederlandske statsborgere over 18 år. Andrekammeret har den lovgivende makt, men alle lover og folkerettslige avtaler må godkjennes av senatet.[4]

Tweede Kamer har 150 medlemmer, og sperregrensen ligger på 1/150 av de gyldige stemmer, altså ca. 0,7 %. Partiene vinner så mange plasser som tilsvarer det antall ganger de overstiger sperregrensen (valgkvotienten). Dette fører likevel alltid til at det blir noen mandater til overs. De resterende mandater blir fordelt etter listerekkefølgen. For å få et av de resterende setene må et parti ha oppnådd minst en valgkvotient.[4][5]

Velgerne kan velge hvilken som helst kandidat på listen (preferansekandidat), men de fleste krysser av for den som står øverst. Kandidater som oppnår 25 % av valgkvotienten (ca. 0,16 % av alle avgitte stemmer) er sikre på å få en plass i parlamentet, de øvrige kandidatene blir valgt etter rekkefølgen på partiets liste.[6] Hele landet er én valgkrets, men det er administrativt oppdelt i 19 regioner. Oppdelingen har liten praktisk betydning, da partiene som oftest velger den samme listen for samtlige regioner. Valget gjelder i praksis partilister, ikke personer.[7][8][9]

Referanser rediger

  1. ^ «NOS - Uitslagen Tweede Kamerverkiezingen 2023». app.nos.nl (nederlandsk). Besøkt 23. november 2023. 
  2. ^ NRK (23. november 2023). «Ytre høgre-parti ser ut til å bli størst i Nederland». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 23. november 2023. 
  3. ^ Kiesraad (1. desember 2023). «Kiesraad stelt uitslag Tweede Kamerverkiezing 22 november 2023 vast - Nieuwsbericht - Kiesraad.nl». www.kiesraad.nl (nederlandsk). Besøkt 4. desember 2023. 
  4. ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Parlamentswahl in den Niederlanden | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 17. mars 2021. 
  5. ^ Eustatius, Sint (18. mars 2021). «Provisional results of the Second Chamber election, 2021 on Statia, Bonaire and Saba - Publication - St. Eustatius». www.statiagovernment.com (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  6. ^ Kerngevens Tweede Kamerverkiezing 2017, www.kiesraad.nl, 21. mars 2017, side 17
  7. ^ admin (20. april 2011). «Voting». www.houseofrepresentatives.nl (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  8. ^ admin (11. april 2011). «Elections». www.houseofrepresentatives.nl (engelsk). Besøkt 8. januar 2017. 
  9. ^ Ismayr, Wolfgang; Lepzsy, Norbert (1999). «Wahlsystem und rechtliche Stellung der Parteien». Die politischen Systeme Westeuropas. Wiesbaden: Springer Fachmedien. s. 342. ISBN 9783322993090. 

Eksterne lenker rediger