Åpne hovedmenyen
7. juli 2019
300 mandater på valg, 151 trengs for flertall
Valgdeltakelse 57,92% av 9,96 millioner stemmeberettigede
  Kyriakos Mitsotakis Alexis Tsipras Fofi Gennimata
partileder Kyriakos Mitsotakis Alexis Tsipras Fofi Gennimata
Parti Nytt demokrati Syriza Kinima Allagis
Mandater
 158
Increase2.svg83 
 86
Decrease2.svg59 
 22
Increase2.svg5 
  Dimitris Koutsoumpas Kyriakos Velopoulos Yanis Varoufakis
partileder Dimitris Koutsoumpas Kyriakos Velopoulos Yanis Varoufakis
Parti Hellas' kommunistparti Elliniki Lysi Den europeiske realistiske ulydighetsfronten
Mandater
 15
Steady2.svg
 10
Increase2.svg10 
 9
Increase2.svg9 
  Nikolaos Michaloliakos
partileder Nikolaos Michaloliakos
Parti Gyllent daggry
Mandater
 0
Decrease2.svg18 
Sittende regjering Alexis Tsipras
Ny regjering Kyriakos Mitsotakis
7. juli 2019
Valgkartet viser vinnerne i valgdistriktene, Nytt demokrati (blått) og Syriza (rosa).

‹ 2015 Hellas

Parlamentsvalget i Hellas 2019 fant sted 7. juli 2019 som et nyvalg. Valget førte til at Kyriakos Mitsotakis avløste Alexis Tsipras som statsminister.

ValgordningRediger

Statsborgere har stemmerett og -plikt ved fylte 18 år. Brudd på stemmeplikten kan føre til fengselsstraff, men regelen ble per 1999 ikke anvendt, og heller ikke siden.[1] Kvinnene fikk stemmerett i 1953.[2] For valgbarhet kreves at kandidaten har fylt 25 år.[3] Sperregrensen var 3 %.[4]

Av de 300 representantene ble 288 valgt fra 56 valgdistrikter og 12 fra en statsliste.[2] To hundre og femti plasser i parlamentet ble valgt ved forholdstallsvalg, mens de siste 50 plassene ble tildelt det største partiet.[5] Denne regelen var vedtatt opphevet da valget ble avholdt, men med ikrafttredelse først ved neste parlamentsvalg.[4]

ValgresultatRediger

Nytt demokrati ble valgets vinner. Partiet fikk en tilslutning på 39,85 % av stemmene, mot 28,1 % ved det siste valget i 2015.

Valgforbundet Syriza oppnådde 31,53 % av stemmene, mot 35,5 % i 2015. Deretter fulgte PASOKs etterfølger, det sosialdemokratiske Kinima Allagis med ca. 8,10 % og Hellas' kommunistparti med 5,3 %. Elliniki Lysi kom inn som et nytt høyreorientert parti, med ca. 3,7 % av stemmene. Et nytt venstreorientert parti, kalt Den europeiske realistiske ulydighetsfronten, under ledelse av tidligere finansminister Yanis Varoufakis, oppnådde ca. 3,4 % av stemmene. Det høyreorienterte Gyllent daggry opplevde en tilbakegang fra 7 % til 2,9 % og mistet sin representasjon i parlamentet.[6]

Det venstreorienterte Plefsi Eleftherias fikk 1,46 % av stemmene, men ble uten representasjon i parlamentet. Det liberale ENOSI KENTROON Enosi Kentroon fikk en tilslutning på 1,24 % og mistet sine 9 representanter.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ «Υπουργείο Εσωτερικών» (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  2. ^ a b Zervakis, Peter A. (1999). «Wahlsystem und Parteiensystem». Die politischen Systeme Westauropas. Wilhelm Fink Verlag München. s. 651. ISBN 9783322993090. 
  3. ^ «Υπουργείο Εσωτερικών» (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  4. ^ a b Bildung, Bundeszentrale für politische. «Nea Dimokratia gewinnt Parlamentswahl in Griechenland | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 11. juli 2019. 
  5. ^ «Greece». POLITICO. Besøkt 9. juli 2019. 
  6. ^ «Wahl in Griechenland: Deutliche Niederlage für Tsipras» (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 7. juli 2019. 
  7. ^ «Nationwide | National elections – July 2019». ekloges.ypes.gr. Besøkt 9. juli 2019. 

Eksterne lenkerRediger