Park Chan-wook (koreansk: 박 찬욱, født 23. august 1963 i Jecheon i Nord-Chungcheong i Sør-Korea) er en sørkoreansk filmregissør og manusforfatter.

Park Chan-wook
Født23. aug. 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Seoul[5]
BeskjeftigelseManusforfatter, filmregissør, filmprodusent, filmkritiker, politiker, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedSogang Universitet
SøskenPark Chan-kyong[6]
PartiDet nye framskrittspartiet
NasjonalitetSør-Korea[7]
Utmerkelser
9 oppføringer
Gulløven (2005) (for: Lady Vengeance)
Filmfestivalen i Venezias store jurypris (2004) (for: Oldboy)
Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (2009) (for: Thirst)
Grand Prix (2004) (for: Oldboy)
Sitges Film Festival Best Feature-Length Film award (2004) (for: Oldboy)
Sitges Film Festival Best Screenplay award (2007) (for: I'm a Cyborg, But That's OK)
Beste regissør under festspillene i Cannes (2022) (for: Decision to Leave)
Grand Bell Awards
Premio Máquina del Tiempo (2009)

Bakgrunn rediger

Han vokste opp i Seoul og studerte filosofi ved Sogang-universitetet,[8] hvor han startet filmgruppen Film Gang, hvorfra han utga en rekke artikler om samtidsfilm. Etter å ha sett Alfred Hitchcocks Vertigo bestemte han seg for å bli filmregissør. Etter å ha gjort ferdig utdanningen begynte han å jobbe som assisterende regissør på filmer som Kkamdong (Yu Yeong-Jin) og A Sketch of a Rainy Day (Kwak Jae-yong).

Yrkeskarriere rediger

Hans første film, som regissør, var The Moon Is... the Sun's Dream (1992, 달은 해가 꾸는 꿈). Fem år senere lagde han sin andre film, Trio. Ingen av disse ble noen store suksesser. Hans berømmelse kom med filmen Joint Security Area (공동경비구역 JSA), som til og med passerte Kang Je-gyus Shiri, den mest sette sørkoreanske filmen til da. Inntektene fra Joint Security Area ga Park stor frihet, noe som gjorde at han i større grad kunne lage uavhengige filmer. Dette førte i første rekke til Sympathy for Mr. Vengeance (2002, 복수는 나의 것), den første i hans hevner-trilogi, der de to andre filmene er Oldboy (2003) og Lady Vengeance (2005)).[8]

Parks neste prosjekt, som begynte filming i mars 2006, handlet om en psykiatrisk pasient som tror hun er en kamprobot. Denne filmen skal angiveligvis være svært lite voldelig i kontrast til de tre hevnfilmene.[trenger referanse]

Den kjente amerikanske regissøren Quentin Tarantino er en stor fan av Park og har sagt offentlig at han, som juryforman for Filmfestivalen i Cannes 2004, ville gi Palme D'Or til Oldboy (Denne gikk til Michael Moores Fahrenheit 9/11. Oldboy fikk juryens spesialpris.[8]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028075, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p98wkj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0661791, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Daum Encyclopedia ID 33XXXXX19950[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 45776, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Geoffrey Macnab (8. februar 2005). «Park life» (engelsk). The Guardian. Besøkt 6. juni 2013. 

Filmografi rediger

Regissør rediger

Manusforfatter rediger

Producer rediger

Eksterne lenker rediger