Paramentikk er kunnskapen om kirkelige tekstiler, såkalte paramenter (av latin parare, som betyr 'utstyre').[1][2]

I mellomkrigstiden fantes det i Kristiania et veveri ved navn A/S Paramentikk, som ble ansett for å være et av Norges mest fremstående veveatelier på den tiden:

Efterat Brukskunst optok kirkekunst på sitt program har det mere monumentale broderi fått et naturlig virkefelt i paramentikken, og på dette område har foruten den allestedsnærværende Sverre Pettersen en rekke yngre kunstnerinner utført til dels meget betydelige arbeider som foreløpig i alle fall har nådd sitt toppunkt i den svære opsetning av paramenter som blev utført til Trondheims domkirke i 1930. De førende atelierer på dette område er i øieblikket Den norske Husflidsforening og A/S Paramentikk, Oslo.[3]

Referanser rediger

  1. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 29. september 2017. «parament (3) (fra latin av parare 'utstyre') tekstiler som brukes i en kirke» 
  2. ^ Østby, Leif (20. februar 2017). «Elna Arbo». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 29. september 2017. «Etter arbeidet i Hallingskolen sluttet hun å male, men arbeidet i de siste ti år av sitt liv med kirkelig paramentikk, alterbroderier og ca. 50 messehakler bl.a. til Oslo og Hamar domkirke, Uranienborg og Vang kirke, Hedmark.» 
  3. ^ «Norsk Brukskunst - Tekstilkunst». Nordens kalender (dansk). runeberg.org. s. 124. Besøkt 29. september 2017.