Parafrase er en omarbeiding av en tekst eller passasje uten å endre selve betydningen. Begrepet i seg selv er avledet fra gresk παράφρασις via latinsk paraphrasis, som betyr «ekstra uttrykksmåte». Handlingen å omskrive eller gjenfortelle noe blir kalt «parafrasering».

En parafrase vil typisk forklare eller klargjøre teksten som blir omskrevet. For eksempel kan «Signalet var rødt» bli omskrevet som «Toget fikk ikke lov til å passere fordi signalet var rødt». En parafrase er vanligvis innledet med Verbum dicendi - et deklarativt uttrykk for å signalisere overgangen til parafrasen. I parafrasen av «Signalet var rødt» så angir den bestemte formen av «Toget» at det er nettopp dette som ikke får lov til å fortsette, formen signaliserer frasen som følger.

En parafrase trenger ikke følge et direkte sitat, parafrasen skal typisk sette kildens uttalelse i perspektiv eller avklare sammenhengen hvor den brukes. En parafrase er vanligvis mer detaljert enn et sammendrag. Man bør legge til kilden på slutten av setningen, for eksempel «Når lyset er rødt så kan ikke togene gå (Wikipedia)».

En parafrase kan forsøke å bevare den essensielle betydningen av materialet som blir omskrevet. En slik tilsiktet nytolkning av kan introdusere en mening som ikke er eksplisitt tilstede i originalen, hvilket da betyr at det ikke lenger er parafrase.[1]

I motsetning til metafrase, som representerer «den formelle ekvivalenten» av kilden, så er en parafrase «den dynamisk ekvivalenten». Der en metafrase forsøker å oversette en tekst bokstavelig, formidler en parafrase den essensielle tanken i en tekst – om nødvendig på bekostning av bokstavelig og billedlig språk.

Referanser

rediger
  1. ^ Marion Federl. «Parafrase». NDLA.