Paradoksal intensjon

Den paradoksale intensjon beskriver en hverdagserfaring som går ut på at det en prøver å oppnå, gjerne ender med det stikk motsatte.

Fenomenet er beskrevet av apostelen Paulus i ett av hans brev.

Den paradoksale intensjons metode rediger

Victor Frankl snudde forholdet på hodet og innførte den paradoksale intensjons metode som en måte for mennesker med fobier og vegringer til å få kontroll over sine problemer. Den gikk i korthet ut på, etter flere forgjeves forsøk, å forsøke bevisst å oppnå det motsatte av det en (egentlig) ønsket. De færreste var i stand til å rødme, dåne eller oppvise panikkadferd på kommando, og fikk dermed en innfallsvinkel for å slippe.

Metoden vant en viss popularitet omkring 1960-årene, men har siden gått noe i glemmeboken, selv om den ifølge tilhengerne var enkel og relativt effektiv og krevde et minimum av støtteterapi.

En ny vinkling og videreutvikling kan spores i måten en driver terapi med psykiske traumeopplevelser, der ofrene kan oppleve «flashbacks» som de ikke kan kontrollere. Terapeuten vil da hjelpe med å etablere styring over fenomenet, slik at paradokset «ikke nå igjen, da!» blir opphevd.