Papa Roach er et nu metalband fra Vacaville i California, etablert i januar 1993 av vokalist Jacoby Shaddix og trommeslager Dave Buckner. De fikk tidlig med seg gitaristen Jerry Horton, bassisten Will James og trombonisten Ben Luther, som sammen utgjorde bandets originalbesetning.[2]

Papa Roach
OpphavCalifornia, USA (1993)
SjangerAlternativ rock, nu metal,[1] raprock
Aktive år1993
PlateselskapGeffen Records
Nettstedhttp://www.paparoach.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Dave Buckner, Will James, Tobin Esperance, Jerry Horton, Tony Palermo
Logo
Papa Roachs logo

Bandets historie rediger

Papa Roachs tidligere år rediger

Bandet Papa Roach ble startet i januar 1993, da trommeslagerne Jacoby Shaddix og Dave Buckner møttes på Vacaville High School. Senere kom Will James og Ben Luther med, og Shaddix la trommestikkene på hylla og ble vokalist. De stilte opp i skolens talentshow med en coverversjon av Jimi Hendrix' Fire, uten særlig hell. Bandets navn er hentet fra navnet og kallenavnet til Shaddix' to bestefedre, den ene kalt «Papa», den andre «Gradpa Roatch».[3] Ben Luther og Will James spilte bare av og til i bandet, og det var først etter at gitaristen Jerry Horton fra Vanden High School ble med at bandet tok en mer seriøs retning. Jerry ble introdusert til bandet gjennom kjæresten hans, som var en fan. På den tiden øvde Papa Roach i Buckners garasje hver dag og prøvde å sikre penger.

I 1994 spilte Papa Roach inn sin første plate med 7 låter; Potatoes For Christmas. David Buckner hadde tatt et års pause for å studere kunst i Seattle, og inn kom den midlertidige erstatteren Ryan Brown. Et år senere, da Dave Buckner var tilbake, spilte de inn et nytt album med to låter: Caca Bonita. Da James ble erstattet av bassisten Tobin Esperance begynte bandet virkelig å ta form.

I 1997 produserte bandet sitt førte fulle album med navnet Old Friends from Young Years og var mye på turné.

I 1998 slapp de nok et album med 5 spor med navnet 5 Tracks Deep, som solgte over 1000 kopier i løpet av kort tid. Et år senere slapp de albumet som er deres siste uavhengige utgivelse, under navnet Let 'Em Know. Albumet er ansett for å være Papa Roachs beste plateutgivelse fra tiden før de skrev kontrakt med et plateselskap. Plata framhevet bandets distinktive lyd og fanget oppmerksomheten til Warner Brothers, som tilbød seg å finansiere en 5-spors promo-CD for bandet. Warner Brothers valgte å ikke signere kontrakt med Papa Roach, og CD-en ble aldri gitt ut De fire første sporene («Infest», «Last Resort», «Broken Home» og «Dead Cell») ble imidlertid med på et senere album; Infest. Kort tid senere skrev bandet platekontrakt med DreamWorks Records og Papa Roach fikk suksess med Infest og singelen "Last Resort" ble en hit.

Musikkstil rediger

På albumene Old Friends From Young Years (1997) og Infest (2000), var Papa Roach inspirert av nu metal / rapcore. Det senere albumet Lovehatetragedy (2002) var mer preget av alternativ rock og et lydbilde hvor de skilte seg fra rap (unntatt sangene «Anxiety» (med Black Eyed Peas) og «She Loves Me Not»).

Frontmann Jacoby Shaddix uttalte i et intervju med The Dallas Music Guide, da han ble konfrontert med at bandet ikke lenger rappet i låtene sine: “...The rapping's gone! I don't feel like rapping. I'm just over that... I just want to be a rocker. It's what I wanted to be when I was a kid." Shaddix har senere tilføyd: “We’re a band that tries to walk that line between metal, hardcore, punk rock and pop music, and we do our best at trying to make it all tasteful."

Overraskende for mange fans inneholdt låten «...to be loved» på bandets neste album The Paramour Sessions litt av bandets velkjente nu metal-lyd, og noe mange mener er rapping på starten og slutten av versene. Teksten «I'm taking it back to a hardcore level» ble tolket som et signal om at bandet var på vei tilbake til sine nu metall-røtter. «Roses On My Grave» er den eneste låten med orkesterinstrumenter, og en annen stil enn resten av albumet.

Diskografi rediger

  • Infest (2000)
  • Lovehatertragedy (2002)
  • Getting away with murder (2004)
  • The Paramour Session (2006)
  • Metamorphosis (2008)
  • Time For Annihilation..On the Record, and On The Road (2010)
  • The Connection (2012)
  • F.E.A.R (2015)
  • Crooked Teeth (2017)
  • Who do you trust? (2019)
  • Ego Trip (2022)

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger