Paolino da San Bartolomeo
Paolino da San Bartolomeo (egentlig J. Ph. Weßdin, født 25. april 1748 i Hof am Leithaberge i Niederösterreich, død 7. januar 1806 i Roma) var en østerriksk karmelittermunk, misjonær og indolog. Han regnes som den betydeligste blant de europeiske misjonærene som først beskjeftiget seg med studiet av indisk språk og kultur.
| Paolino da San Bartolomeo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johann Philipp Wesdin 25. apr. 1748[1][2]  Hof am Leithaberge | ||
| Død | 7. jan. 1806 (57 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, misjonær, lingvist | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
J. Ph. Weßdin kom fra en bondefamilie i Østerrike. Han ble opptatt i karmelitterordenen, og studerte teologi og filosofi i Praha. Gan ble så sendt til ordenes seminar for misjonærer i Roma, og studerte orientalske fag ved St. Pancratius-kollegiet.[3]
Misjonær rediger
Han ble i 1774 sendt som misjonær til Malabarkysten i India. Etter at han hadde virket der i fjorten år, ble han i 1789 utnevnt til sin ordens generalvikar og til apostolisk visitator. Han var blitt vel bevandret i mange språk (han talte tysk, latinsk, gresk, hebraisk, ungarsk, italiensk, portugisisk, engelsk, malayalam, sanskrit og noen andre indiske språk). I Kerala ble han kjent som Paulinus Paathiri.
Forsker og forfatter rediger
Da han ble tilbakekalt til Roma i 1789, fikk han i oppdrag å skrive en beretning om tilstandene ved misjonen, og å skrive bøker til bruk for andre misjonærer. Han skrev en rekke bøker om India, og er særlig kjent for å ha utgitt den første trykte sanskrit-grammatikken. I sine språkstudier kunne han bygge på utrykte materialer samlet av misjonæren Johann Ernst von Hanxleden.
Paolino da San Bartolomeo var en av de første som la merke til slektskapet mellom sanskrit og indoeuropeiske språk -- skjønt han var ikke den aller første; den æren tilfaller antagelig jesuittpateren Thomas Stephens.
I Roma gjorde han bekjentskap med kardinal Stefano Borgia, sekretæren for Propaganda Fide og selv en forsker og fremmer studier av og saming av oldtidssaker, og som hadde etablert det rikgoldige Museo Borgiano i sin fødeby Velletri. Kardinal Borgia utnavnte ham til sin prvatsekretær og finanserte utgivelsen av mange iddologiske verker, blant annet den nevnte sanskritgrammatikken (Sidharubam seu Grammatica Samscrdamica) i 1790. Paulinus skrev også, på italiensk, et langt essay om India (Viaggio alle Indie Orientali) som snart ble oversatt til de europeiske hovedspråk.
I 1800 utnevnte pave Pius VII ham til rådgiver for Indeks-kongregasjonen og som studieinspektør ved kollegiet Urbaniana, for misjonene.
Etter at kardinal Borgia døde brått i Lyonmens han ledsaget Pius VII til Napoleon, skrev Paulinus en bevegende biografi om ham.[4][5]
Litteratur rediger
- Moriz Winternitz: Geschichte der indischen Litteratur, 2. utg, 1. bd. Leipzig: C. F. Amelangs Verlag, 1909.
Referanser rediger
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som , Bartolomeo Weszdin Jean Philippe Paolino, CTHS person-ID 115842, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bartholomäo, Paulinus von St. (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gorton, John (1833). A General Biographical Dictionary. Whittaker and Co. Besøkt 12. februar 2012.
- ^ Vitae synopsis Stephani Borgiae S.R.E. cardinalis amplissimi S. Congr. De Propaganda fide praefecti curante p. Paulino a S. Bartholomaeo carmelita discalceato. Romae, apud Antonium Fulgonium, 1805
- ^ Carlo Gastone della Torre di Rezzonico, Lettera su' monumenti indici del Museo Borgiano illustrati dal padre Paolino di San Bartolomeo in Opere del cavaliere Carlo Castone conte Della Torre di Rezzonico patrizio comasco raccolte e pubblicate dal professore Francesco Mocchetti, Como, presso lo stampatore provinciale Carlantonio Ostinelli, 1820, Tomo VIII, p. 7-54
Eksterne lenker rediger
|
en:Catholic Encyclopedia (1913)/Paulinus a S. Bartholomaeo – originaltekst fra Wikikilden |