Pantonal musikk

Pantonal er et begrep innen musikk, som først ble brukt av Arnold Schönberg. Betyr alle tonearter (pan = alle), og beskriver hans atonale og toneartsfrie stil i årene før han kom fram til sin tolvtonestil 1940-årene.

Det første verket av denne typen er Das Buch der Hängenden Gärten som Arnold Schönberg komponerte i 1908 til 1909 til dikt av Stefan George. Musikken mangler sentral tonalitet og søker heller dissonans enn harmoni og har heller ikke tradisjonelle melodiske linjer.

Et av de viktigste verk fra denne perioden i Arnold Schönbergs liv er Pierrot Lunaire, opus 21 fra 1912. Det er en syklus av ekspresjonistiske sanger basert på en tysk oversettelse av dikt av den belgisk-franske poeten Albert Griaud. Verket nytter sprechgesang, en melodramatisk talt resitasjon av en kvinnelig vokalist sammen med et lite ensemble på fem musikere. Ensemblet, som vanligvis blir omtalt som «Pierrot ensemble», består av fløyte, som dobler med piccolofløyte, klarinett, som dobler med bassklarinett, fiolin, som dobler med bratsj, cello, vokalist og piano.