Wikipedia

PRISM-5

Fletting: Det er foreslått at denne artikkelen eller seksjonen blir flettet inn i Dobbeltdiagnose (rus og psykisk lidelse). (Diskusjon).

PRISM-5 er et semistrukturert diagnostisk intervju basert på DSM-5[1] (fra American Psychiatric Association), som er utviklet spesielt for å skille symptomer som skyldes rus og abstinens fra symptomer som er knyttet til psykisk lidelse.

PRISM er en forkortelse for Psychiatric Research Interview for Substance and Mental disorders. Intervjuet ble først utviklet av Deborah Hasin med kollegaer (Columbia University, USA) tidlig 1990-tallet for DSM-III-R, og senere tilpasset DSM-IV[2] og DSM-5. Intervjuet eksisterte som papirversjon frem til 2009, hvor de laget en databasert versjon av DSM-IV-versjonen. I 2013 ble intervjuet oppdatert jmf DSM-5, og den versjonen finnes kun som databasert versjon. DSM-IV-versjonen har blitt oversatt til spansk, norsk og finsk, mens DSM-5 versjonen er foreløpig oversatt til spansk og norsk.

Skjermbilde fra PRISM-5

Det er det eneste diagnostiske intervjuet som er testet for reliabilitet[3] og validitet[4] i en ruspopulasjon, og intervjuet viste gode psykometriske egenskaper i forbindelse med studier på test-retest reliabilitet[5] og inter-rater reliabilitet[6]. PRISM er nok det grundigste og mest systematiske diagnostiske intervjuet[7] som finnes innen psykiske lidelser. Det kan være tidkrevende å bruke verktøyet, men mye tid kan være nødvendig å bruke for å få gjort en god differensialdiagnostisk vurdering av personer med kompliserte og sammensatte lidelser. Hvor tidkrevende intervjuet er kommer an på en rekke faktorer, for eksempel hvor mange deler som skal gjennomgås, hvor mye pasienten bekrefter underveis, samt eventuelle gjennomføringsutfordringer knyttet til den enkelte pasient og hvor godt kjent intervjueren er med intervjuet.

Om intervjuet rediger

PRISM har retningslinjer for vurderinger gjennom hele intervjuet, inkludert hyppighet og varighetskrav for symptomer, eksplisitte eksklusjonskriterier, og beslutningsregler for vanlige kilder til usikkerhet. Dette inkluderer probing og retningslinjer for å differensiere mellom primære og rusmiddelinduserte symptomer og forventede effekter av ruspåvirkning og abstinens. Intervjuet er programmert til å utforske relevante rusmidler (brukt over cut off) for de spesifikke psykiske lidelsene (effekter som kan gi symptomer lik den psykiske lidelsen som utredes). Hvis man velger å gå gjennom alle deler i intervjuet, tar det som regel rundt 140-190 minutter å gjennomføre med personer som har rusmiddelproblemer, fordelt på 3-6 sesjoner. Man trenger ikke gå gjennom rusdelene i intervjuet og det kan derfor også brukes for kun å utforske primære psykiske lidelser.

Det er intervjuet som vurderer diagnoser og avgjør hva som er relevante spørsmål, basert på hva som plottes inn - noe som dermed begrenser eller unngår klinikerbias i vurderingene.

Intervjuet kan måle en rekke psykiske lidelser: rusdiagnoser, rusmiddelinduserte lidelser, depresjon, mani og hypomani, cyklotymi, dystymi, psykose, sosial fobi, agorafobi, spesifikk fobi, generalisert angstlidelse, PTSD, antisosial og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, tvangslidelse, anoreksi og bulimi, ADHD og gambling.

PRISM i Norge rediger

Valborg Helseth oversatte intervjuet til norsk i 2006, hvor en liten gruppe personer ble sertifiserte brukere. Eline Borger Rognli ledet arbeidet med å tilpasse en norsk databasert versjon i perioden 2009-2013. I 2013 ble norsk databasert versjon av DSM-IV-versjonen lansert, hvor Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NK-ROP) har hatt distribusjonrett og nasjonalt opplæringsansvar for intervjuet. Det tilbys av NK-ROP et to-dagers kurs og tilhørende sertifisering for å bruke intervjuet[8]. Kurset er primært for leger og psykologer, men andre helsepersonell med minst 4 års utdanning kan delta på kurs. I 2018-19 ledet Tore Willy Lie[9] arbeidet med faglig og teknisk tilpasning av norsk DSM-5 versjon av intervjuet (PRISM-5), som ble utgitt 31.05.19[10].

Intervjuet har blitt brukt i to doktorgrader i Norge, hvor den ene inkluderte en studie om gjennomførbarheten til PRISM i akuttpsykiatrisk enhet[11]. Pasientene var i denne studien hovedsakelig positive til intervjuet, og uttalte blant annet: «Intervjuet hjalp meg å forstå sammenhengen mellom psykiatriske symptomer og rusbruk, det ble tydeligere for meg», «De strukturerte spørsmålene gjorde det lettere å fokusere», og «Intervjuet er nøyaktig. Jeg føler meg sikker på intervjuet. Dette får meg til å føle meg trygg, og gir meg en følelse av å være viktig»[12][13].

PRISM anbefales brukt i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser[14] (ROP-retningslinjen) og i ADHD-retningslinjen[15], begge utgitt av Helsedirektoratet.

Referanser rediger

  1. ^ «DSM-5». www.psychiatry.org. Besøkt 10. desember 2019. 
  2. ^ «PRISM». www.columbia.edu. Arkivert fra originalen 13. september 2019. Besøkt 10. desember 2019. 
  3. ^ Hasin, D. S.; Trautman, K. D.; Miele, G. M.; Samet, S.; Smith, M.; Endicott, J. (september 1996). «Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders (PRISM): reliability for substance abusers». The American Journal of Psychiatry. 9. 153: 1195–1201. ISSN 0002-953X. PMID 8780425. doi:10.1176/ajp.153.9.1195. Besøkt 10. desember 2019. 
  4. ^ Torrens, Marta; Serrano, Domènec; Astals, Mònica; Pérez-Domínguez, Gustavo; Martín-Santos, Rocío (juli 2004). «Diagnosing comorbid psychiatric disorders in substance abusers: validity of the Spanish versions of the Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders and the Structured Clinical Interview for DSM-IV». The American Journal of Psychiatry. 7. 161: 1231–1237. ISSN 0002-953X. PMID 15229056. doi:10.1176/appi.ajp.161.7.1231. Besøkt 10. desember 2019. 
  5. ^ Hasin, Deborah; Samet, Sharon; Nunes, Edward; Meydan, Jakob; Matseoane, Karen; Waxman, Rachel (april 2006). «Diagnosis of comorbid psychiatric disorders in substance users assessed with the Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders for DSM-IV». The American Journal of Psychiatry. 4. 163: 689–696. ISSN 0002-953X. PMID 16585445. doi:10.1176/ajp.2006.163.4.689. Besøkt 10. desember 2019. 
  6. ^ Morgello, S.; Holzer, C. E.; Ryan, E.; Young, C.; Naseer, M.; Castellon, S. A.; Frol, A. B.; Atkinson, J. Hampton; Gelman, B. B. (2006). «Interrater reliability of the Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders in an HIV-infected cohort: experience of the National NeuroAIDS Tissue Consortium». International Journal of Methods in Psychiatric Research. 3. 15: 131–138. ISSN 1049-8931. PMID 17019897. doi:10.1002/mpr.189. Besøkt 10. desember 2019. 
  7. ^ «Ny oppdatering av verktøy for utredning av ROP-lidelser». Dagens Medicin (norsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  8. ^ «PRISM-5». ROP (norsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  9. ^ «Tore Willy Lie». ROP (norsk). Besøkt 25. februar 2020. 
  10. ^ Utredning. «Det diagnostiske intervjuet PRISM-5 er nå lansert». ROP (norsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  11. ^ Helseth, Valborg; Samet, Sharon; Johnsen, Jon; Bramness, Jørgen G.; Waal, Helge (august 2012). «Feasibility of the Psychiatric Research Interview for Substance and Mental Disorders (PRISM) in an acute psychiatric ward». Journal of Psychiatric Intensive Care. 2 (engelsk). 8: 96–104. ISSN 1744-2206. doi:10.1017/S1742646411000252. Besøkt 10. desember 2019. 
  12. ^ «Å skille rus og psykopatologi». Tidsskrift for Norsk psykologforening. Besøkt 10. desember 2019. 
  13. ^ august 2013, Kjersti Skar Staarvik 27. «Undersøkte sammenheng mellom rus og psykisk lidelse ved hjelp av PRISM». ROP (norsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  14. ^ «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser) - Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no (norsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  15. ^ «ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging - Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no (norsk). Besøkt 10. desember 2019. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=PRISM-5&oldid=24403394»