pH-indikator

måling av surhetsgrad

En pH-indikator er et kjemisk stoff som har én farge i sure løsninger og en annen farge i basiske løsninger.

PH-indikatorpapir, skala

Indikatorer på kjøkkenetRediger

Flere stoffer i vår hverdag har disse egenskapene. Eksempler er te, blåbær og rødkål. Rødkålen er en meget god indikator som får en lysere rødfarge i syre, mens i basiske løsninger blir den grønn.

Fremstilte indikatorerRediger

De naturlig forekommende indikatorene er ikke veldig nøyaktige. Det er derfor utviklet indikatorer med bedre skalering:

BromtymolblåttRediger

Bromtymolblått (forkortes gjerne BTB) får en gul farge i sure løsninger og en blå farge i basiske løsninger. Siden BTB skifter farge ved en pH-verdi mellom 6,0-7,6 er BTB ideelt for å finne konsentrasjonen i et nøytralt område.

LakmusRediger

Lakmus blir også ofte brukt i samme omgivelser og sammenhenger som BTB og brukes som et alternativ. Lakmus har et imidlertid et større omslagsområde, og fungerer bra for pH-verdier mellom 5,0-8,0. Syrefargen er rød og i basiskløsning blir fargen blå.

FenolftaleinRediger

Fenolftalein et hvitt, krystallinsk stoff. Fargeløs i sur og nøytral løsning, mens den blir farget karminrød i det basiske omslagsrområdet, pH 8,5—9,5.[1] Brukes som indikator i kjemiske analyser.

Alternativ til indikatorerRediger

Det finnes elektroniske pH-målere som gir langt bedre nøyaktighet enn man kan lese seg frem til ved hjelp av en indikator.

Fotnoter og referanserRediger


 Denne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.