Pål Karlsen
Pål Karlsen (tidligere kjent som Polykarp Karoli) (født mellom 1917 og 1919, død 18. juli 2001) var en kjent personlighet i det norske sigøynermiljøet. Som ungdom var Karoli med i en gruppe norske sigøynere som reiste rundt i Europa, og som i 1934 skulle vende tilbake til Norge. Sigøynerne hadde imidlertid ikke norske pass og ble, etter at de danske myndighetene hadde forhørt seg med de norske, nektet innreise til og transitt gjennom Danmark. Sigøynerne ble deretter arrestert av det tyske, nasjonalssosialistiske politiapparatet og sendt til konsentrasjonsleirene Auschwitz og Buchenwald.[1][2] Karoli ble sendt til Buchenwald og overlevde krigen. Han mistet foreldrene sine, seks brødre og tre søstre som ble myrdet av nazistene.[3]
Karoli ble kjent gjennom media, særlig etter at han fra rundt 1970 hevdet at han var sigøynerkonge for alle sigøynere i Norge. Etter hans død har to av hans sønner hevdet å være sigøynerkonge for alle sigøynere i Europa.[4]
I 1981 ble han fengslet for heleri av fire kilo gullsmykker, noe som førte til store presseoppslag, og fire av hans barn ble i 1990 dømt i den såkalte Karoli-saken, der Kreditkassen og Norges Bank betalte 25 millioner kroner for falske diamanter.[5]
Han var gift med Susanne Beko Karoli, men de skiftet senere navn til Pål og Eva Karlsen. De fikk 14 barn og 58 barnebarn. Datteren Solomia Karoli utgav boken Sigøynerkongens datter om sin oppvekst i Karolifamilien.
Referanser rediger
- ^ Peder Skogaas og Kåre Lilleholt: En for hverandre : sigøynerne Milos Karoli og Frans Josef forteller Gyldendal, 1978 ISBN 82-05-10867-6
- ^ Hallvard Tjelmeland og Grete Brochmann, Norsk innvandringshistorie, bd. 3, I globaliseringens tid 1940-2000, Pax forlag, Oslo 2003, s. 72 ff. Espen Storli, Fremmedlover gjennom tidene. Foredrag av på Arkivenes dag 09.11.2002[død lenke]
- ^ Aftenposten, Sigøynerkongen, 12. januar 1991.
- ^ Kast dem ut, sier «sigøynerkongen», Aftenposten 3. november 2011
- ^ Sigøynere bløffer seg til status, VG 11. april 2008