Innskuddsmetall
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et overgangsmetall (transisjonsmetall, overgangsgrunnstoff, innskuddsmetall) er definert på flere måter.
Begrepet omfatter oftest grunnstoffene i gruppene 3-12 i periodesystemet. Dette er de samme gruppene som utgjør d-blokken. For disse grunnstoffene blir d-skallene fylt med elektroner etter hvert som en går mot høyre i periodene.
Ifølge definisjonen fra IUPAC omfatter det grunnstoffene der d-underskallet er bare delvis fylt, eller som kan danne kationer med et delvis fylt d-underskall. Denne definisjonen samsvarer med gruppene 3-11 i periodesystemet.
Enkelte kjemikere ekskluderer også gruppe 3 fra overgangsgrunnstoffene pga. deres d0-elektronkonfigurasjon.[trenger referanse]
Egenskaper
redigerOvergangsmetallene har oftest høye smeltepunkt og er oftest harde. Det finnes unntak, slik som grunnstoffet Kvikksølv (Hg), som har grunnstoffnummer 80. Smeltepunktene er høyest i gruppe 6. De kan ha mange oksidasjonstrinn. Høye trinn er stabile, særlig nede i gruppene. Grunnstoffene kan være sentralatom i ulike komplekser.
Overgangsmetallenes spesielle egenskaper skyldes det delvis fylte elektronskallet. Dette forårsaker bl.a. at forbindelser og ioner av overgangsmetaller er fargede og tiltrekkes av magnetfelt (paramagnetiske), i motsetning til hovedgruppemetallene som gjerne danner fargeløse forbindelser og ioner som frastøtes av magnetfelt (diamagnetiske).
Anvendelse
redigerFlertallet av industrielle katalysatorer har et overgangsmetall som aktiv substans, ofte platinametaller. Årsaken ligger bl.a. i at overgangsmetaller har evne til å skifte oksidasjonstall i trinn på ± 1 (hovedgruppegrunnstoffer skifter ikke så lett oksidasjonstall, og da gjerne i trinn på ± 2), og at de danner svært mange forskjellige komplekser hvor antall bindinger til metallatomet kan variere. Tilstedeværelse av overgangsmetaller i forbrenningsprosesser kan katalysere dannelse av giftige stoffer eller miljøgifter, f.eks. fosgen på kobberoverflater.
I laboratorier brukes det, da det har magnetfelt (paramagnetiske).
Overgangsgrunnstoffer inngår også i en rekke av kroppens katalysatorer, enzymer. Disse enzymene kalles metalloenzymer og er blant de mest aktive enzymene i kroppen.