Otrøy Auto

Otrøy Auto ved Paul Akselvoll (1915-1982) startet rutebiltrafikk på Otrøya og Midøya. Disse øyene tilhører fra 2020 Molde kommune i Møre og Romsdal.

OppstartRediger

Akselvoll startet med drosjekjøring i 1933 og med bilrute i 1936. De første årene var det bilruter på Otrøya fram til steder som hadde båtforbindelser

Det var lenge dårlig veinett på Otrøya, og det tok tid for øya fikk ferjesamband med fastlandet. Først i 1949 åpnet ferjesambandet Sundsbø-Hollingsholmen og dermed muligheten for å kjøre bilruter mellom Otrøya og Molde. Det skjedde året etter åpning av ferjesambandet Hollingsholmen-Aukra. Det ble satt i gang bygging av ferjekai på Sundsbøen høsten 1948, og sommeren 1949 åpnet trekantsambandet Hollingsholmen - Aukra - Sundsbø. Fram til 1955 hadde Otrøya to daglige ferjeruter, men bare en søndag, til fastlandet over Sundsbø (Torvik, 2000). Dette åpnet også muligheten for bilruter. Mandag 25. juli kunne Otrøy Auto kjøre første rutetur fra Molde kl. 1600 til Midsund. Alle hverdager unntatt torsdager gikk bussen i første omgang. Seinere ble det også gods- og melkerute[1]. Sommeren 1949 hadde Akselvoll vært på Østlandet og fått kjøpt en brukt buss på Hønefoss. Bussen ble kjørt til Molde og satt rett inn i rutetrafikken[2].

Utvikling på 1950-talletRediger

Veinettet på Otrøya var ganske dårlig i mange år framover. Det var framkommelig med personbiler, men veldig smalt for busser. Da ruta startet i 1949 var det hele 18 grinder å åpne og lukke på veien mellom Sundsbø og Midsund[3]. I rutetabellen for 1949 kan vi lese at bussen startet i Midsund kl. 700, ferja gikk fra Sundsbø kl. 850 og bussen var framme i Molde kl. 1000. Så var det avgang fra Molde kl. 1600 og tilbake i Midsund kl. 1900[4]. Bussen gikk om Tangen og turen Midsund-Sundsbø tok ca. en time og 45 minutter. I 1950 startet Otrøy Auto godsruter til Molde, og snart tok godsbilene også melk til meieriet i Molde.
Noen hovedtrekk videre utover 1950-tallet:

  • I 1955-1956 bygde Akselvoll garasjer med verksted og servicestasjon for bussene.
  • I 1958 var det åpnet ferjesamband mellom Otrøya, Midøya og Ørsneset, på fastlandet i Vatne kommune. 2. mai ble det åpnet daglig ruteforbindelse for passasjerer og gods (kombinertbuss) mellom begge øyene og Ålesund.
  • I 1959, ved 10-års jubileet, hadde selskapet sju fast ansatte, og sju rutevogner. Den åttende, en personbuss, skulle snart bestilles[5].

Utvikling på 1960-talletRediger

Veinettet på øyene ble opprustet utover 1960-tallet og framkommeligheten for rutevogner ble bedre. Det ble også stadig flere ferjeavganger både over Ørsnes (mot Ålesund) og over Sundsbø (mot Molde). På slutten av tiåret skjedde det vikitge endringer i bru- og ferjesambandet:

  • 21. juni 1969 ble Midsundbrua åpnet. Dermed var de to øyene knyttet sammen. Dermed ble også bussruteforbindelsene fra øyene til Molde og Ålesund etter hvert forbedret.
  • 1. april 1970 ble ferjesambandet over Ørsnes nedlagt. Veien over Midøya var utbygd til Dryna som nå fikk ferjesamband til Brattvåg for videre kjøring mot Ålesund, og til Fjørtofta og Myklebust på Harøya (ferjesambandet Brattvåg–Dryna–Fjørtofta–Harøya).

Med denne omleggingen av veitrafikken fikk Otrøya og Midøya gjennomgangstrafikk mellom Molde i øst, og Brattvåg/Sunnmøre og Nordøyane i vest. På denne tida foregikk det stor skolesentralisering i kommunen. Det ble ungdomsskole i Midsund for hele kommunen. Utenfor Midsund var antall skoler redusert til to for 1.-4. årstrinn. For å gjennomføre dette måtte skolebussruter opprettes og dette ble en stor aktivitet for Otrøy Auto.

Den kan legges til at ferjesambandet Hollingsholmen-Sundsbø først 1. april 1977 ble erstattet av ferjesambandet Solholmen–Mordalsvågen. Dermed ble ferjetilbudet betydelig forbedret, og det ble kortere å kjøre Otrøy-Molde. Men dette skjedde først fire år etter at Otrøy Auto var solgt [6].

AvslutningRediger

Otrøy Auto ble fra 1. januar overtatt av Sunnmøre-Romsdal Billag (SRB). Dette skjedde i samsvar med anbefalingene fra Fylket[7]. Dermed var historien over for bussene fra Otrøy Auto med de karakteristiske fargene mørkrød med lys gul overdel. SRB opprettet avdelingskontor på Otrøya. På dette tidspunktet hadde selskapet 12 rutevogner, 6 personbusser, 5 kombinertbusser og en godsvogn. Statistikken forteller litt om hva slags trafikk selsakepts inntekter stammet fra i 1970: 1) skolebarnkjøring 32 prosent, 2) billettinntekter persontrafikk 23 prosent, 3) godsruter 23 prosent, 4) melketransport 17 prosent og div. annet 5 prosent[8].

LitteraturRediger

  • Akselvoll, Ingrid Helen (2000). Otrøy Auto. Lokalhistorie frå Midsund (hefte). Midsund: Midsund Historielag.
  • Innstilling om rutebilstrukturen i Møre og Romsdal : fra en komite nedsatt av fylkesutvalget 5. desember 1970 : innstillingen er avgitt 16. november 1973 (1973). Molde: Fylkesutvalget.
  • Ottesen, H., Hjermann, L., Høsteng, A. K., Vollstad, K., Haugen, K. R., & Skudal, S. (2001). Rutebilnæring under omstilling 1965-2000. Molde: TL Møre og Romsdal.
  • Torvik, A. I. (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995 : Del 2: Samfunn og ferdsel (Vol. D. 2). Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar.

ReferanserRediger

  1. ^ Se Ottesen m.fl. (2001).
  2. ^ Romsdals Budstikke, 23. juli 1959.
  3. ^ Romsdals Budstikke, 23. juli 1959.
  4. ^ Rutehefte vinterhalvåret 1949-1950, Rutebilsentralen Molde.
  5. ^ Romsdals Budstikke, 23. juli 1959.
  6. ^ Se Torvik (2000).
  7. ^ Se Innstilling om rutebilstrukturen (1973).
  8. ^ Se Innstilling om rutebilstrukturen (1973).

Eksterne lenkerRediger